Det er staten som bestemmer hvor mye apotekene kan få betalt for å skaffe, utlevere og gi veiledning om reseptbelagte legemidler.
– Denne betalingen kalles apotekavanse. Siden den aldri er prisjustert, er realiteten at apotekene får 20 prosent mindre betalt for jobben som gjøres nå sammenlignet med 2019, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.
Frykter flere pasientskader
Legemidler som brukes feil er et stort samfunnsproblem. Studier viser at så mye som 20 prosent av innleggelser i akuttmottak kan knyttes til legemidler pasienter hadde brukt før innleggelsen.
– Med stadig dårligere økonomiske rammevilkår fra staten, er den faglige rådgivningen fra helsepersonellet i apotekene under press. Resultatet kan bli mer feilbruk av legemidler og flere pasientskader, sier Lund.
Anders Rasmushaugen er farmasøyt, og eier og driver fem apotek i Sør-Norge, blant annet et på Geilo.
– Uten en politisk vilje til å gi apotekene bedre rammebetingelser, kan det faglige tilbudet i apotekene svekkes. Det er det stikk motsatte av hva folk trenger, sier Rasmushaugen.
Spesielt kritisk i distriktene
Hvis distriktsapotek forsvinner, vil pasienter få lengre reisevei og dårligere tilgjengelighet til legemidler og helsetjenester. Det vil spesielt gå ut over eldre og andre mennesker med redusert mobilitet.
– Det er et paradoks at apotekene får mindre betalt når vi leverer på det som i praksis er samfunnsoppdraget vårt. Vi er helt avhengig av å selge godlukt og julegaver på bekostning av å gi gode, helsefaglige råd. Det blir nesten umulig for meg og andre apotekere over hele landet å drive apotek, når vi ikke får betalt for jobben vi gjør. Spesielt for alle som driver i distriktene, sier Rasmushaugen, og legger til:
– Apotekene ber ikke om mye. Men nå trenger vi en årlig prisjustering.
