79%
Staten betaler det aller meste
Staten betaler 79 prosent av utgiftene til reseptpliktige legemidler. Dette fordeles mellom folketrygden (41 prosent) og sykehusene (38 prosent) med om lag en halvdel hver. Helseforetakene betaler for legemidler som brukes på sykehus, og for legemidler skrevet på H-resept som pasienten selv henter på apoteket. 20 prosent av utgiftene betales av pasienten selv. Denne andelen var 18 prosent i 2022, men ble større i 2023. Dette skyldes primært en sterk vekst i salget av legemidlet Ozempic på hvit resept, men også økt egenandel på blåreseptlegemidller. Resten av legemiddelutgiftene (2 prosent) betales av andre helseinstitusjoner, primært kommunale. I figuren er ordresalg fra sykehusapotek regnet som finansiert av sykehusene, mens ordresalg fra private apotek er satt på «diverse».
Helseforetakenes utgifter til legemidler har flatet ut
Figuren under viser reseptomsetningen av legemidler fordelt etter finansieringsordning. Det har i mange år vært en sterk økning i legemidler på H-resept som helseforetakene betaler for. Fra 2021 har det derimot ikke vært vekst i utgiftene. Dette på tross av en volumøkning (DDD) på over 21 prosent siden 2021. Dette skyldes blant annet lavere priser som følge av generisk og biotilsvarende konkurranse, og at apotek gjennomfører medisinbytte etter avtale med helseforetakene. Fra 2019 til 2023 har det vært en vekst i blåreseptomsetningen. I figuren er alt ordresalg (bruk på sykehus og andre institusjoner) holdt utenfor, mens salg av reseptfrie legemidler som er skrevet ut på resept er inkludert. I omsetning på blåresept er pasientenes egenandel inkludert.
Myndighetene bestemmer prisene
Myndighetene regulerer prisene på reseptpliktige legemidler ved å fastsette maksimalpris inn til apotek og hvor mye avanse apotekene kan ha. Staten er den største legemiddelkjøperen.