De ti mest brukte legemidlene
De ti mest brukte reseptfrie og reseptpliktige legemidlene i Norge i 2023 er alle gjengangere blant de mest brukte legemidlene de siste årene, og det er ingen nye legemidler på listen sammenliknet med 2022.
Kolesterolsenkeren atorvastatin har økt salget og befester posisjonen som det mest brukte legemidlet i Norge. Selv om stadig færre nordmenn har høyt blodtrykk, er to av legemidlene på listen blodtrykksenkere (kandesartan og amplodipin). To legemidler på listen brukes mot allergi (cetirizin og desloratadin). De øvrige legemidlene på listen i 2023 brukes mot halsbrann (pantoprazol), feber og smerter (paracetamol), blodproppforebygging (acetylsalisylsyre) og D-vitaminmangel (kolekalsiferol).
Hva er DDD?
DDD (definerte døgndoser) er en internasjonal standard for å måle hvor mye av et legemiddel en voksen person normalt bruker per dag ved behandling av den vanligste tilstanden legemidlet er ment for. Denne måleenheten brukes blant annet for å sammenligne legemiddelbruk over tid.
Hvem bruker mest reseptpliktige legemidler?
Figuren under viser hvordan legemiddelbruken øker med alderen. Kjønnsforskjellene i aldersgruppen 25-49 år, og særlig 15-24 år, skyldes i stor grad kvinners bruk av prevensjonsmidler. Om lag halvparten av legemiddelbruken blant kvinner mellom 15 og 24 år er prevensjonsmidler. Tallene under inkluderer kun legemidler hentet etter resept. Legemiddelbruk i sykehjem etc. er ikke inkludert i tallene til høyre.
Kolesterol på topp
Kolesterolsenkeren atorvastatin har økt salget og befester posisjonen som det mest brukte legemidlet i Norge.
Flere eldre betyr at forbruket øker
I perioden fra 2013 til 2023 har forbruket av reseptpliktige legemidler økt med 29 prosent per innbygger. Den viktigste forklaringen på økingen er endret alderssammensetning i befolkningen. Eldre mennesker bruker vesentlig mer legemidler enn yngre. Fra 2013 til 2023 har folketallet i Norge økt med ni prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 37 prosent.
37 prosent
Fra 2013 til 2023 har befolkningen over 70 år økt med 37 prosent.
De 20 mest omsatte virkestoffene i blåreseptordningen
Semaglutide (Ozempic) klatrer fra tredje- til førsteplass på listen fra 2022 til 2023. Legemidlet brukes til behandling av diabetes type 2. Blåreseptomsetningen økte fra 504 millioner kroner i 2022 til 1 417 millioner kroner i 2023. I tillegg til dette kommer omsetningen på legemidler på hvit resept.
Økningen skyldes en kombinasjon av økt salg på blå resept med en vekst på 70 prosent målt i DDD, og økt pris som følge av legemiddelmangel og bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse.
Det er tre nye legemidler på lista sammenliknet med 2022: dapagliflozin, alirokumab og kombinasjonen av valsartan og sakubitril. Størst vekst av disse hadde kolesterolsenkeren alirokumab med 130 prosent.
Samlet omsetning av de 20 legemidlene på listen var 6,5 milliarder kroner. Det utgjør nesten 40 prosent av den samlede blåreseptomsetningen på 16,5 milliarder kroner.