Høringssvar - forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram mv. (Voksenvaksinasjonsprogram)

Sprik mellom Helsetalen og forslag til voksevaksinasjonsprogram

Vi har hørt helse- og omsorgsministerens Helsetale, og vi har lest departementets høringsutkast om voksenvaksinasjonsprogram. Vår konklusjon er at det er stort sprik mellom de store og kloke ordene i Helsetalen, og signalene om oppfølgingen av politikken i praktisk handling.

Helsetalen var full av engasjement og tydelige signaler om hvordan helsetjenesten må jobbe i tiden fremover, vi hørte Vestre snakke om:

• Vi må jobbe for fellesskapets beste.
• Vi må fornye, forsterke, og forbedre helsetjenestene.

Vi må gjøre det som virker:

• Oppgavedeling
• Utvidete åpningstider
• Må spre de gode erfaringene
• Offentlig privat samarbeid
• Vi kan forebygge mer, Norge kan bli et foregangsland innen forebygging. 
• Vi må utnytte de samlede fagfolkressursene best mulig.
• Vi må redusere sykefraværet til før-pandemisituasjon.
• Vi må sette menneskene foran systemene.
• Vi får til sømløse pasientforløp.

Vestre snakket varmt om ventetidsløftet hvor alle fagfolkene jobbet sammen for å få ned ventetidene. Stortinget og Folkehelseinstituttet har foreslått et vaksinasjonsløft gjennom et voksenvaksinasjonsprogram. Et slikt løft vil kreve utstrakt samarbeid mellom kommunene og lokale vaksinasjonsaktører.

Forslagene i høringsnotatet gjenspeiler ikke de perspektivene helse- og omsorgsministeren fremhevet i Helsetalen. Høringsnotatet legger dessverre ikke til rette for et voksenvaksinasjonsløft.

Hva er problemene med forslaget?

Anbefalte vaksiner er ikke inkludert i voksenvaksinasjonsprogrammet

Departementet foreslår å legge tre vaksiner inn i voksenvaksinasjonsprogrammet; influensa-, covid-19- og pneumokokkvaksine. Det er flere andre vaksiner som burde vært inkludert. Dette gjelder særlig vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DPT-IPV-vaksine).

FHI har en klar anbefaling om at denne vaksinen skal tas hvert 10. år. Vaksine mot helvetesild og RS-virus er også sterke kandidater til å inkluderes i et voksenvaksinasjonsprogram.

Pneumokokkvaksine tilbys ikke til de som trenger den mest

Det er de eldste som har størst nytte av å ta pneumokokkvaksine. Det er derfor uforståelig at det bare er 65-årskullet som skal tilbys pneumokokkvaksine i programmet.

Det er godt kjent at eldre som rammes av pneumokokksykdom i større grad en yngre får alvorlige sykdomsforløp med sykehusinnleggelse. Mange av disse kommer heller ikke tilbake til samme funksjonsnivå som de hadde før sykdommen, med økt behov for kommunale helsetjenester som resultat.

Påminnelse gis bare om et utvalg av de vaksinene som er anbefalt til voksne

Den foreslåtte påminnelsesordning skal bare varsle om vaksiner i program. Det vil bety at ingen over 65 år vil bli minnet om at pneumokokkvaksine bør tas hvert 6 år, og ingen vil bli minnet om å ta DTP-IPV-vaksine hvert tiende år. En påminnelsesordning bør bidra til et vaksinasjonsløft. Da er det uforståelig at påminnelsesordningen ikke skal benyttes til å varsle om alle vaksiner Folkehelseinstituttet, som ansvarlig fagmyndighet, anbefaler.

Konkurranseutsetting gir merarbeid for kommune og vaksinasjonsaktør

Anbudsutsetting av vaksinasjonstjenester i 357 kommuner innebærer en betydelig merbelastning for kommunene. Tilvarende krever det mer av vaksinasjonsaktører å utarbeide tilbudsdokumenter.

Med en nasjonal profesjonsnøytral vaksinasjonstakst, som under pandemien, vil mye papirarbeid være spart, og det ville være mye enklere for kommunene å få på plass avtaler med ulike vaksinasjonsaktører. Hvorfor skal vaksinasjon konkurranseutsettes når primærhelsetjenester generelt er regulert av takster? 

Konkurranseutsetting hindrer utnyttelse av de samlede helsepersonellressursene

Med konkurranseutsetting som innebærer årlige anbud oppnår departementet at mange tilgjengelige vaksinasjonsaktører trolig ikke vil legge inn anbud. Resultatet er at kommunene ikke får utnyttet de samlede ressursene i kommunen som kan bidra i det viktige vaksinasjonsarbeidet.

Som det fremgår i høringsnotatet er det svært liten variasjon i prisene som har vært etablert av ulike aktører, og en felles nasjonal vaksinasjonstakst uavhengig av hvem som setter vaksinen ville gjort arbeidet langt enklere for alle aktører.

Med konkurranseutsetting vil ikke befolkningen vite hvor de kan få vaksine

Med konkurranseutsetting kan det variere fra år til år hvilke vaksinasjonsaktører som bidrar innen voksenvaksinasjon. Særlig for eldre vil dette kunne være forvirrende. Usikkerhet om hvor man kan få vaksine kan virke uheldig inn på oppslutningen om vaksinasjon, med økt sykdomsbyrde som resultat.

Apotekene må få mulighet til å markedsføre at de vaksinerer i program

Reklameregelverket for legemidler medfører at apotek ikke kan markedsføre at de setter spesifikke vaksiner. Apotekforeningen mener primært at apotek må gis generell anledning til å markedsføre at vaksiner kan settes i apoteket, også når vaksinen krever resept fra lege.

Sekundært bør regelverket endres slik at apotek som setter programvaksiner på vegne av kommunen, må kunne markedsføre at de setter influensa-, covid-19- og pneumokokkvaksiner. Et slikt tiltak kan også bidra til at det blir enklere for befolkningen å holde seg orientert om hvor man kan få satt programvaksinene.

Telleordning er mer komplisert enn oppgjørsløsning

Hva departementet egentlig foreslår vedrørende telleordning er uklart for Apotekforeningen. Vi har vært i kontakt med Helsedirektoratet som sier at direktoratet har begrenset innsikt i bakgrunnen for hvorfor en telleordning er ønsket innført og hvilke konkrete behov den er tenkt å løse. Apotek ønsker ikke en telleordning, men reetablering av oppgjørsløsningen som fungerte prikkfritt under pandemien. Vi har også fått sterke signaler om at andre vaksinasjonsaktører og kommuner deler dette synet.

Det virker uklokt å bruke ressurser på å lage en ordning som ingen ønsker, når vi allerede har en oppgjørsløsning som har vist seg egnet og som fikk svært gode tilbakemeldinger av aktørene under pandemien.

Egenbetalingsordningen for pasientene er unødvendig komplisert

Hva departementet egentlig foreslår når det gjelder pasienters egenbetaling er høyst uklart. Vi forstår ikke omtalen av maksimalt 25 prosent av samlet kostnad for vaksine og vaksinasjon, - samtidig som det angis konkrete egenbetalingssummer. Hvordan henger dette sammen med konkurranseutsetting? Dersom dette kombineres med differensiert kompensasjon for vaksinering ut fra antallet vaksiner til den enkelte pasient, vil det gjøre egenbetalingsordningen ytterligere komplisert.

Differensiert egenbetaling avhengig av antall vaksiner som settes er unødvendig kompliserende. Egenbetaling for noen vaksiner, men ikke for andre er også unødvendig kompliserende.

Vi forstår at det er begrensede midler tilgjengelig til dekning av vaksinasjonskostnader, men det er ingen grunn til å lage så kompliserte systemer. Det som foreslås er vanskelig å forstå for folk flest og vil kunne gi uheldige insentiver mht. hvilke vaksiner som tas. Dessuten vil det gjøre ITsystemer, oppgjørsløsninger og oppgjørskontroll unødvendig komplisert og kreve utvikling hos mange aktører.

Vi anbefaler en fast egenbetalingssats (kroner) per programvaksine som settes.

Viktig å forebygge antimikrobiell resistens (AMR)

Høringsnotatet legger dessverre ikke til rette for et voksenvaksinasjonsløft og gjør ikke Norge til et foregangsland innen forebygging.

En konsekvens vil være unødvendig stor sykdomsbyrde i befolkningen av smittsomme sykdommer, og et vedvarende for høyt forbruk av antibiotika. Dette er svært uheldig med tanke på det store og økende problemet med AMR som utgjør en fare for mange pasientgrupper.

Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 2 bør endres

I dag sier bestemmelsen at «kommunen skal tilby og gjennomføre vaksinering mot smittsomme sykdommer. Kommunen må selv kunne organisere vaksinasjonsarbeidet slik de ønsker. Kommunen kan gjennomføre vaksinering selv eller avtale at andre gjør det.

Vi foreslår at bestemmelsen endres til: § 2.Kommunens plikt til å tilby vaksinering Kommunen skal tilby vaksinering mot smittsomme sykdommer……..

 

Vanskelig for ikke-kommunale aktører å bidra med programvaksinasjon

Primærhelsetjenesten er presset. Innføring av et voksenvaksinasjonsprogram tilfører ytterligere arbeidsoppgaver til den kommunale helsetjenesten. Det synes opplagt at svært mange kommuner vil kunne trenge hjelp fra ikke-kommunale aktører til å gjennomføre voksenvaksinasjonsprogrammet.

Under pandemien hadde mange kommuner gode erfaringer med å bruke apotek til vaksinasjon. Ved å bruke apotek ble vaksinasjonsdekningen økt ved å nå alle befolkningsgrupper. Flere kommuner hadde også nytte av å bruke apotek som vaksinasjonsklinikker når volumet ble så lavt at det ikke var forsvarlig å opprettholde egne kommunale vaksinasjonssentre. Da oppgjørsløsningen og de faste satsene for vaksinasjon ble opphevet, er det vår erfaring at samarbeidet ble vanskeliggjort og krevde for mye administrasjon, slik at samarbeidet flere steder ble avviklet.

Apotekene har de seinere årene etablert seg som viktige aktører innen vaksinasjon. Høsten 2024 har apotekene satt 220 000 doser influensavaksine, utenfor program. De fleste som ble vaksinert i apotek var over 65 år og dermed i målgruppen for et voksenvaksinasjonsprogram.

Dette viser at mange over 65 år velger å vaksinere seg i apotek selv om det kan koste litt mer enn vaksinasjon i kommunal regi. Erfaringene fra influensavaksinering viser at apotekene er en aktør som kan gi et vesentlig bidrag innen voksenvaksinasjon og slik hjelpe kommunene til å oppnå god vaksinedekning i egen befolkning. Undersøkelser viser også at tilbudet er høyt verdsatt av innbyggerne - også de under 65 år.

Det er uheldig at departementet foreslår å ramme inn voksenvaksinasjonsprogrammet på en måte som gjør det unødvendig vanskelig for apotek og andre ikke-kommunale aktører å enkelt kunne bidra til god vaksinedekning. Det er over 1 000 apotek fordelt over hele landet og med gode åpningstider hvor vaksinasjon tilbys både etter timebestilling og drop-in, som bidrar til kort ventetid.

Dersom apotekene virkelig skal kunne utgjøre en positiv forskjell på vaksinasjonsområdet ønsker vi at det legges til rette for følgende: 

Alle apotekfarmasøyter må få rekvireringsrett for alle vaksiner i voksenvaksinasjons-program

• Apotekene vil kunne gi befolkningen økt tilgjengelighet til vaksinering. Apotekene har lange åpningstider og er lett tilgjengelig for innbyggerne.
• Avhengighet til legeresept vil sterkt begrense apotekenes mulighet å yte et vesentlig bidrag.
• Begrensningen som gjør at farmasøyter med eierinteresser i apotek ikke kan rekvirere vaksiner må fjernes slik at apotektilbudet ikke varierer ut fra hvilke farmasøyter som er til stede i apoteket. 

Nasjonal profesjonsnøytral vaksinasjonstakst ved programvaksinering

• Det vil sikre at alle apotek kan bidra.
• En takstordning bør være enkel å forstå og praktisere, fortrinnsvis med én felles takst for hver vaksinasjon. Vi kan ikke se at forslaget fra Hdir og FHI om redusert betaling for flere vaksinasjoner etter modell fra blodprøvetaking er saklig begrunnet.
• Uten takst vil det være anbudsordning, - det er kompliserende fordi apotek med ulike eiere ikke kan samarbeide om pris.
• Med anbud vil det variere fra år til år hvem som kan tilby voksenvaksinasjon, - og det er uheldig for innbyggerne, - som blir forvirret.

Oppgjørsløsning via Helfo

• Det er enklest for kommuner, apotek og andre vaksinasjonsaktører. Det er en ferdig løsning som alle involverte vet at fungerer, - det erfarte vi under pandemien.

Leveranse til apotek fra egen grossist

• Da vil vaksinedistribusjon bli en del av apotekenes faste bestillings-/leveranserutiner. Disse er svært effektive. Å benytte de etablerte rutinene vil spare kommunen for arbeid og dermed kostnad, og det vil være enklere for apotek.
• Apotek kan kun kjøpe legemidler fra virksomhet med grossisttillatelse (jf. Apotekforskriften § 27). Kommunene har ikke grossisttillatelse.
• Ved leveranse fra egen grossist vil apoteket kunne melde ut vaksinen i FMD (forfalskningsdirektivet), dvs. så nært utleveringstidspunkt til kunde som mulig. Dagens løsning er at FHI melder ut via FMD før leveranse til kommune. Det er en dårlig løsning, og i strid med intensjonen bak FMD.

Apotekforeningen mener disse foreslåtte tiltakene vil bidra til å gi innbyggerne et bedre tilbud og å øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen. Dessverre er ikke Norge et foregangsland innen forebygging, og andre sammenliknbare land har kommet lengre i å integrere apotekene i det viktige vaksinasjonsarbeidet.

Apotekforeningens forslag til endringer i det foreslåtte voksenvaksinasjonsprogrammet vil hjelpe helse- og omsorgsministeren i å innfri noen av løftene i Helsetalen. Men enda viktigere vil det gjøre tilgangen til vaksinasjon enklere og redusere sykdomsbyrden og presset på øvrig helsetjeneste.