Bjørn Gustavsen Krabbesund og Frydendal apotek registrerer alle mangelsituasjonene nå i mars.
– Jeg håper kartleggingen er med på å vise den kompetansen apotekansatte faktisk besitter. Jeg er stolt av den jobben vi gjør for kundene våre, sier han.
Det er tredje gang Apotekforeningen kartlegger legemiddelmangel i apotek. Apotekene som deltar i studien skal fra 4. – 31. mars registrere hvor ofte legemiddelmangel forekommer, hvor mye tid de bruker på det og hvilke legemidler som mangler. Frydendal apotek utenfor Risør er ett av apotekene som er med.
Les mer: 50 apotek skal kartlegge legemiddelmangel
Alle skal føle at de får hjelp
– Mange tror at når de får en resept og går på apoteket, er det bare for oss å trykke på en knapp og hente medisinen i hylla. Realiteten er at det ligger mye jobb bak, spesielt nå med så mange mangelsituasjoner. Vi må lese markedet og trender, og prøve å forutse og finne løsninger før eventuelle mangelsituasjoner inntreffer, sier apoteker Bjørn Gustavsen Krabbesund, som har lang fartstid i apotek på Sørlandet.
Når det er en mangelsituasjon, sjekker de ansatte først om det er alternative medisiner som kan brukes eller om legemidlet finnes i andre styrker eller pakningsstørrelser.
– Vi bruker mye tid på slike intervensjoner. Finner vi ingen gode løsninger, sjekker vi også varelageret til andre apotek. Der synes jeg apotekene er fleksible og innstilte på å løse problemene sammen, sier han, og legger til:
– Det viktigste for meg er at kunden forstår at vi prøver å hjelpe dem og prøver å finne løsning på deres problem. Å si «jeg kan ikke hjelpe deg» strider imot vår natur, sier Krabbesund.
Les mer: Mer opptatt av pasienten enn av å konkurrere
Reflekterer ikke jobben vi gjør
Apotekeren mener hverdagen i apotek er veldig annerledes nå enn før, mye på grunn av legemiddelmangel.
– Regelverket for prissetting og apotekmarginen er utarbeidet før legemiddelmangel var et problem. Jeg mener den betalingen vi får ikke lenger reflekterer den jobben vi har med å ekspedere legemidler, sier han.
Regelverket bestemmer for eksempel at apotekfarmasøytene må kontakte fastleger for avklaringer, også ved enkle mangelsituasjoner.
– Farmasøyter bør kunne gjennomføre enkle bytter ved legemiddelmangel basert på farmasøytisk skjønn. Formelt sett er ikke det mulig. Vi bruker mye unødvendig tid i telefonen for å komme frem til fastleger, sier han.
Derfor inngår Krabbesund avtaler med leger i nærheten om løsninger for spesifikke mangelsituasjoner.
– Legene er veldig positive til det. De sparer tid på det de også.
Det handler om livskvalitet
Krabbesund mener enkelte kundegrupper er mer forberedt på legemiddelmangel nå enn før. Det gjelder spesielt de som har opplevd leveringssvikt over tid eller der mangelsituasjonen er omtalt i media.
– Eksempler her er pasienter som bruker Ozempic eller Ritalin. De er ute i noe bedre tid enn før. Men det er fortsatt en god del kunder som kommer inn i apoteket og som har tatt den siste pillen samme dag. Da kan det være vanskelig, sier han.
Og noen mangelsituasjoner er mer utfordrende enn andre.
– Før jul var det leveringsvansker på et immunstimulerende legemiddel som blir brukt i kreftbehandling. Jeg visste at en kunde jeg hadde foran meg var avhengig av legemidler for å ha en viss livskvalitet i den tiden personen hadde igjen. Da er det ekstra tøft å vite at det er en mangelsituasjon, sier Krabbesund.