Voksenvaksinasjon: Apotekene må også mobiliseres for å lykkes

I debatten om vaksinasjonsprogrammet på DM Arena var det et gjennomgangstema at god tilgjengelighet er en viktig forutsetning for å lykkes og få opp vaksinedekningen blant voksne.

–  I apotekene treffer vi 50 millioner kunder hvert år. Vi har kvalitetssystemene, logistikken, oppgjørsordningen og alt annet som skal til for å nå ut til folk i målgruppene, sa Per T. Lund i Apotekforeningen. Han minnet også om at apotekene har gode systemer for å håndtere vaksinering allerede, og at det ikke er behov for noen investeringer hvis kommunene velger et samarbeid med apotek.

Folkehelseinstituttet har utredet hvordan et vaksinasjonsprogram for voksne kan organiseres og finansieres. 

– Det er en god utredning, og vi er alle enige om målene, men jeg savner en litt tydeligere beskrivelse av den rollen apotekene kan spille, sa Lund.

Han fikk støtte av stortingsrepresentant Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet.

– Vi må bruke apotekene 
– Det er veldig interessant med innspillet fra apotekene. Det er viktig å ta tak i den muligheten, når vi ser at andre deler av helsetjenesten har kapasitetsproblemer, sa Moflag i debatten. Hun pekte på at både fastlegene, øvrig kommunehelsetjeneste og apotek må mobiliseres for å få til et vellykket program. Vi må bruke apotekene og det helsepersonellet som er tilgjengelig. Kommunene er veldig forskjellige, og det trengs ulike modeller som kan brukes i ulike kommuner, sa hun.

Petter Brelin, leder i allmennlegenes forening, mener det er for lite systematikk i vaksinearbeidet i dag. Derfor ønsket han FHIs rapport velkommen, og pekte på behovet for en tydelig ansvarsplassering i kommunene.

– Jeg håper Helse- og omsorgsdepartementet tar på alvor at vi nå endelig kan få et effektivt vaksineprogram for voksne, og at de også følger opp med systemløsninger som kan gjør oppfølgingen av pasientene lettere, sa Brelin.

Allmennlegelederen mener det kan bli et kapasitetsproblem å håndtere opp mot 1,5 millioner vaksinasjoner på fastlegekontorene, og var opptatt av hvordan arbeidet skal organiseres i kommunene, men hadde flere spørsmål enn svar foreløpig. 

Ingen klar frist i departementet
I debatten ble eldre- og folkehelseministerens statssekretær, Anne Bramo, flere ganger utfordret på hvor fort et vaksinasjonsprogram kan være på plass, og hvordan det skal finansieres.

– Det er for tidlig å svare på det bare to uker etter at vi har fått utredningen fra Folkehelseinsituttet. Men vi vil følge opp dette så raskt som mulig. Men jeg registrerer at alle aktørene her tilbyr sin kompetanse for å løfte i flokk. Det er et viktig signal som vi vil ta med oss inn i behandlingen av saken, sa Bramo.

Folkehelseinstituttets utredning om vaksinasjonsprogram for voksne

Folkehelseinstituttet har utredet hvordan et vaksinasjonsprogram for voksne kan organiseres og finansieres. Voksenvaksinasjon og influensavaksinering var tema for Dagens medisin Arena, der rapporten ble presentert og debattert.

Folkehelseinstituttet foreslår at et vaksinasjonsprogram for voksne organiseres på samme måte som influensaprogrammet er organisert i dag. Det betyr at kommunene vil får hovedansvaret for å tilrettelegge for grunn- og oppfriskingsvaksinasjon (som difteri, stivkrampe, polio og kikhoste) og influensavaksinasjon, samt pneumokokkvaksinasjon av befolkningen over 65 år. I utredningen peker de på at det kan betyr både bruk av fastlegene, kommunehelsetjenesten og private aktører som apotek. Folkehelseinstituttet foreslår at det settes en fast pris på 150 kroner for den som foretar vaksinasjonen, og at influensa- og pneumokokkvaksinene blir gratis for å sikre utjevning av ulikheter i helse. Det er nå opp til Helse- og omsorgsdepartementet å avgjøre om programmet skal innføres, og hvordan det skal finansieres.

Et av målene er fortsatt at minst 75 prosent av befolkningen i risikogruppene skal ta influensavaksinen hvert år. Risikogruppene består av ca 1,6 millioner personer.