Viktig, men mangelfullt om helseberedskap fra regjeringen
Regjeringens helseberedskapsmelding foreslår nye grep for å verne liv og helse i ekstraordinære situasjoner, kriser og krig. Den gir derimot ingen svar på hvordan vi kan bedre leveringssikkerhet og tilgang på legemidler i en normalsituasjon.
Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen mener tiltak som kan avhjelpe mangelsituasjoner er en viktig del av helseberedskapen, også i «fredstid». Slike tiltak mangler i Helseberedskapsmeldingen.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la fredag frem en stortingsmelding om helseberedskapen i Norge. I meldingen gir regjeringen politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Det betyr at forebygging og beredskap må gis økt prioritet i helsetjenesten.
– Pandemien har vist oss viktigheten av å styrke helseberedskapen, og ha gode systemer og organisering av både helseforvaltningen og helsetjenesten i krisetid. Kravet til god beredskap kan imidlertid ikke bare gjelde når vi står i krisen. Det må også omfatte hvordan vi takler det uforutsette i en normalsituasjon, kommenterer Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen.
Stor mangel i hverdagen
Nå viser det seg at denne stortingsmeldingen ikke gir noen svar på utfordringen mange pasienter opplever i det daglige.
– Det er en mangel med stortingsmeldingen at den sier svært lite om hvordan vi skal sikre tilgangen på legemidler i den normale hverdagen, sier fagdirektøren.
Både politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og Legemiddelverket har vist til helseberedskapsmeldingen når legemiddelmangel har vært på agendaen i høst.
– Legemiddelmangel har blitt en del av hverdagen for mange pasienter, og er krevende for både leger og apotek. Vi mener tiltak som kan avhjelpe mangelsituasjoner er en viktig del av helseberedskapen, også i «fredstid». Her er det et stort hull i den meldingen regjeringen nå har lagt frem, sier Andresen.
– Ingen grunn til å vente lenger
Fra neste år vil det nye Direktoratet for medisinske produkter, i dag Legemiddelverket, få et helhetlig ansvar for forsyningssikkerheten for legemidler og medisinsk utstyr.
– Nå er det ingen grunn til å vente på flere meldinger eller utredninger. Nå må det nyopprettede direktoratet ta dette helhetlige ansvaret, og sikre at tiltak som bedrer tilgangen på legemidler blir gjennomført, sier Andresen.
Hun nevner en bredt sammensatt nasjonal mangelgruppe for primærhelsetjenesten, adgang til rasjonering av legemidler og kortere saksbehandlingstid hos direktoratet, som eksempler på tiltak som raskt må på plass.