– Vi må trygge tilgangen på viktige legemidler

På Arendalsuka arrangerte Apotekforeningen i samarbeid med pasientforeningen Stoffskifteforbundet og legemiddelselskapene Merck og Pfizer et debattmøte om legemiddelberedskapen i Norge med vekt på primærhelsetjenesten. Blant hovedinnlederne var direktør i Statens legemiddelverk Audun Hågå, som presenterte hva fagmyndighetene gjør for å trygge tilgangen på viktige legemidler.

Hågå fortalte at Legemiddelverket tar imot meldinger fra produsent om mangelsituasjoner og vurderer tiltak i samarbeid med Mangelsenteret, grossister og leverandører. Tiltakene består blant annet av å tilby tilsvarende legemidler, utenlandske pakninger eller et annet legemiddel i samråd med lege. I verste fall vurderes rasjonering.

– Vi må selvfølgelig avhjelpe når mangelsituasjoner oppstår, men vi er også helt nødt til å se nærmere på hvordan vi kan forebygge problemene, sa Hågå og fortalte blant annet om hvordan legemiddelmarkedet har endret seg og hvilke europeiske reguleringer som skaper problemer i mangelsituasjoner.   

Trenger flere leverandører av billige legemidler
– Det aller viktigste tiltaket for å forebygge legemiddelmangel, er at vi får flere leverandører til gamle og billige legemidler som er sårbare for mangelsituasjoner, mente Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Han mente at noen av de gamle, billige legemidlene er blitt så billige at det ikke lenger er økonomisk interessant å produsere og levere til Norge.

– Kanskje vi må øke prisen for noen av dem fra for eksempel 80 til 90 eller 100 kroner, hvis det er det som skal til for å få nok leveranser, foreslo han.

Apotekforeningens ferske kartleggingsstudie om legemiddelmangel viser nemlig at de legemidlene som det oftest er mest mangel på, er billige, gamle legemidler som ikke har patentbeskyttelse og heller ikke generisk konkurranse fra andre leverandører.

Politisk uenighet
Helsedirektoratets rapport om legemiddelmangel med sine 29 anbefalte tiltak ble diskutert da stortingsrepresentantene Kjersti Toppe (Sp), Sveinung Stensland (H) og Tellef Inge Mørland (Ap) fra Helse- og omsorgskomiteen utgjorde det politiske debattpanelet.

Stensland ble utfordret av debattleder Aslak Bonde som spurte om det nå var plankekjøring for oppfølging av Helsedirektoratets rapport. Stensland svarte at han lenge har vært oppmerksom på at legemiddelmangel kan bli en stor utfordring.

Det besvarte Mørland med kritikk mot Høyre og Stensland. Og hverken Toppe eller Mørland var overbevist om at regjeringen kommer til å følge opp tiltakene.  

– Det jeg synes er betenkelig er at man ikke har gjort noe tidligere. Det er ganske mange nasjonale tiltak som kunne vært gjennomført tidligere, men som ikke har blitt gjennomført. Kommer regjeringen nå til å sette trykk på disse gode forslagene? Vi er nødt til å handle. Nå må vi få bare få gjort dette så raskt som mulig slik at konsekvensene for pasientene blir minst mulig, sa Mørland.

– Jeg er ikke trygg på dette, før regjeringen viser hva de skal vil med Helsedirektoratets rapport. De tiltakene som er der er gode, men de er ikke helt tydelige på egenproduksjon av legemidler, spesielt essensielle legemidler som antibiotika, sa Toppe.

Stensland fikk mulighet til å svare på kritikken og mente at årsakene til legemiddelmangel er mer underliggende. Hans hovedinnvending er at prisnivået i Norge er for lavt på enkelte legemidler og at det er for mange krav til leverandørene, deriblant at det må være nasjonale pakningsvedlegg.

–  Jeg er enig i at vi ikke har gjort nok, for hadde vi det hadde alt vært perfekt. Men ikke tro at enkelttiltak som beredskapslager og egenproduksjon er nok, sa Stensland.

– Nei, det er ikke ett tiltak som er nok, men summen av alle tiltakene vil gjøre at legemiddelberedskapen i Norge blir bedre, svarte Mørland.

Tiltak i apotek
Regionsjef og tidligere apoteker i Vitusapotek, Nina Burton, redegjorde for hva apotekene gjør når legemiddelmangel oppstår.

– Vi er veldig gode på å finne løsninger når legemiddelmangel oppstår. Vi vet hva vi skal gjøre, men det tar veldig mye tid. Tid vi gjerne skulle brukt på andre ting, men vi forklarer og beroliger pasienten etter beste evne, fortalte Burton.

Burton var tydelige på at hun helst ønsker seg en apotekhverdag uten legemiddelmangel. Først og fremst for kundene, men også for kollegaene sine.

Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen var enig med henne, og mente at alle aktørene som nå har gått sammen, har samme mål: å skaffe legemidler til pasientene.

– Produsentene lever av å produsere og selge legemidler, apotekene og grossistene lever av å distribuere og selge legemidler, og for pasientene er det livsviktig å få legemidlene. Så hvis alle har samme mål må vi klare å få dette til, sa Tysnes.