Vi bruker mer legemidler enn noen gang

Daglig hjelper apotekene 193 000 kunder, det vil si nesten 60 millioner apotekkunder i løpet av året. De fleste er pasienter som skal hente reseptpliktige legemidler eller medisinsk utstyr. Mange bruker også apotekene til å få annen helsehjelp. I 2022 ble det satt 220 000 influensavaksiner og 150 000 covid-vaksiner i apotekene.

Det mest brukte reseptlegemiddelet i Norge er atorvastatin, som brukes mot forhøyet kolesterol. Bruken av atorvastatin har økt med ni prosent i 2022. Blodproppforebyggende acetylsalisylsyre er nest mest brukt, mens kandesertan mot høyt blodtrykk er nummer tre. Deretter følger smerte- og febernedsettende paracetamol. Fire av de fem mest bruke legemidlene brukes for hjerte- og karrelaterte sykdommer.

Tabell: De ti mest brukte legemidlene i Norge i 2022 

I gjennomsnitt brukte hver innbygger 581 doser reseptpliktige legemidler, som betyr 1,6 dose pr dag.  Målt i definerte døgndoser (DDD)* brukte hver person i snitt 2,6 prosent mer legemidler i 2022 enn året før. Vi bruker 27 prosent mer legemidler pr person enn for 10 år siden.

– En viktig årsak til at legemiddelbruken øker, er at vi får en stadig eldre befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemidler som de under 60. Den eldste delen av befolkningen bruker i snitt mer enn fire legemiddeldoser daglig. Jo flere eldre, jo sterkere vekst i legemiddelbruken får vi, forklarer fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Bruker reseptlegemidler for 5 900 kroner hver

Apotekene solgt i 2022 legemidler for 35,3 milliarder kroner. Salget av reseptpliktige legemidler utgjorde 31,8 milliarder, som tilsvarer at hver innbygger i gjennomsnitt brukte reseptlegemidler for 5 867 kroner. Det er en økning på 5,4 prosent fra 2021.

Det er staten gjennom Folketrygden og sykehusene som betaler det meste av legemiddelutgiftene, med ca. 40 prosent hver. Bare 18 prosent av utgiftene betales av pasienten selv, som tilsvarer at den enkelte i gjennomsnitt betalte i overkant av 1 000 kroner for reseptlegemidlene sine i 2022.

– I Norge har vi et finansieringssystem som sikrer at den enkelte pasients legemiddelutgifter i stor grad dekkes av det offentlige, enten gjennom blåreseptordningen eller av sykehusene. For sykehusfinansierte legemidler er det som hovedregel ingen egenbetaling. Dette er ofte kostbare legemidler der det offentlige tar hele regningen, forklarer direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Thor-Arne Englund.

– Det har vært en ganske sterk vekst i legemiddelutgiftene de siste årene, som særlig har tre forklaringer. Forbruket har økt både som følge av at vi har blitt flere innbyggere og at det blir en større andel eldre. Introduksjon av nye, kostbare legemidler forklarer en den del av økningen. I tillegg har vi over flere år hatt en svak norsk krone. Når neste alle legemidler må importeres, blir prisen legemiddelfirmaene tar høyere enn om kronen var sterkere mot euro, sier Englund.  

Av de ulike legemiddelgruppene (ATC 1. nivå), er det gruppe L - Antineoplastiske og immunmodulerende midler som har størst omsetning, med 7,4 milliarder kroner. Deretter følger gruppe N - Nervesystemet med 5,6 milliarder. Disse to legemiddelgruppene står til sammen for ca nesten 40 prosent av all legemiddelomsetning målt i kroner. Selv om nesten en fjerdedel av alle legemidler som brukes i Norge er i gruppen C – Hjerte og kretsløp, står disse legemidlene bare for 6 prosent av kostandene. 

_{* DDD er en internasjonal måleenhet for antatt gjennomsnittlig døgndose av et legemiddel bruk ved preparatets hovedindikasjon for voksne. DDD pr innbygger er et mål på hvor mange doser en innbygger hadde brukt i året, dersom hele befolkningen brukte dette legemiddelet, og gir et bilde på hvilke legemidler som brukes mest.}