Små hverdagsproblemer skaper stor tvil om statens digitalisering

Staten har store ambisjoner om at hverdagen skal bli enda mer digital. De følger med i utviklingen, og vil digitalisere stadig flere funksjoner. Helsetjenesten skal digitaliseres, slik at den oppleves som enklere, bedre og mer helhetlig for innbyggerne, er visjonen. Det er selvsagt flott med store ambisjoner, og ikke noe er bedre enn «enklere, bedre og mer helhetlig». Mer effektivt er det også.

Det som undrer meg, er hvordan staten kan ha så store ambisjoner, samtidig som de ikke klarer å rydde opp i de mest banale feilene. Det er ofte de små feilene som irriterer mest. De som gjør at arbeidsprosessen stopper opp, selv om alt annet virker som det skal.

Det skriver Per T. Lund på Dagens Medisin.

Som når pc’en raskt skulle gi deg svar på om kunden som står foran deg faktisk er minstepensjonist og ikke skal betale egenandel på medisinene sine, men ingenting skjer. En spørring til NAV stopper opp, og du blir stående som en idiot og kan ikke gjøre annet enn å kreve egenandel, eller be pasienten kommer tilbake senere. Kanskje virker systemet da. Den såkalte egenandelsspørringen skulle gjøre hverdagen enklere både for kunden og apoteket, men har i stedet blitt en stor frustrasjon.

Det blir en «vanskeligere, dårligere og mer fragmentert» opplevelse for kunden og apoteket – ikke «enklere, bedre og mer helhetlig».

Det paradoksale er at denne situasjonen har oppstått fordi staten har gått fra analoge til digitale løsninger – fra papir til data. Før fikk minstepensjonistene «lønnsslippen» sin i posten, og kunne ha med denne til apoteket. Nå er den borte, og vi er avhengig av at teknologien virker, skrive Lund i en blogg på Dagens Medisin.