Skal få helsetjenestens it-systemer til å snakke sammen

Regjeringens mål for digitaliseringen av helse-Norge innebærer blant annet at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Utfordringen i dag er at IKT-systemene som brukes av helsepersonell ikke snakker sammen.

I dag er det ikke uvanlig at pasienter og brukere bringer med seg papirutskrifter av journalen til neste behandler for å være sikker på at alle relevante opplysninger foreligger. Mange pasienter opplever at de må fortelle den samme sykdomshistorien sin flere ganger til ulike helsepersonell og mange kunder lurer på hvorfor ikke apotekene vet hvilke legemidler legen skrev ut forrige gang.

Mangler livsviktig informasjon
I tillegg setter økt levealder og flere pasienter med komplisert sykdomsbilde nye krav til helse- og omsorgstjenesten som helhet, og spesielt til samhandling mellom helsetjenestene. Manglende tilgang til nødvendig informasjon kan føre til at pasienter ikke får riktig helsehjelp. Direktoratet for e-helse vet hva riktig medisin er:

– Felles journalløsninger og gode løsninger for samhandling er et viktig virkemiddel for å møte fremtidens utfordringer. Økt behov for helsetjenester kan ikke dekkes bare ved å ansette flere helsearbeidere. Man må også utnytte ressursene bedre, forteller Idunn Løvseth Kavlie, seniorrådgiver i Direktoratet for e-helse.

Direktoratet er ansvarlig for prosjektet «én innbygger, én journal» som for skal sørge for at alle it-systemene snakker sammen og at informasjonen følger pasienten – uansett hvilken type helsepersonell pasienten møter.

Parallelle tiltak for å nå målet
Det har gått over fem år siden Meld St. (2012-2013) ble lagt frem. Veien til én journal er lang og Kavlie forteller at realiseringen av målet om «én innbygger - én journal» nå er fokusert rundt tre strategisk parallelle tiltak, som hun mener vil bidra sterkt til bedre samhandling mellom virksomheter og helsepersonell.

–I Midt-Norge etableres Helseplattformen, med målsetning om en felles journalløsning for sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. I praksis betyr det at Helseplattformen prøver ut målbildet på regionalt nivå, ved å etablere én journal for hele helsetjenesten i Midt-Norge, forteller hun.  

– Samtidig arbeides det for videreutvikling av eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst, inkludert å etablere et felles grensesnitt mot nasjonale løsninger. Og, sist men ikke minst, som tredje tiltak, arbeides det med å etablere en nasjonal journalløsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, som også inkluderer løsninger for samhandling, sier Kavlie.

Nasjonal løsning for kommunene
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Direktoratet for e-helse vurdere ulike løsningsalternativer for hvordan en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester kan realiseres. Fire mulige konsepter ble videreført av Nasjonalt e-helsestyre. Disse skal vurderes frem mot slutten av juni.

– Behovet er stort for bedre løsninger i kommunene. En journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste skal dekke klinisk dokumentasjon, prosesstøtte, pasient- og brukeradministrasjon, saksbehandling og innbyggertjenester. Den nasjonale løsningen skal ha rik funksjonalitet og bidra til bedre samhandling med innbyggere, spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Tanken er at den nye løsningen også skal dekke fastlegene, fortsetter Kavlie.

Kavlie forteller videre at en felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste vil forenkle mulighetene for samhandling med apotekene. I dag må apotekene kommunisere med flere ulike aktører og mange av arbeidsprosessene rettet mot pleie- og omsorgstjenestene eller ved multidose er manuelle. En ny nasjonal løsning skal også gi helsepersonell i apotek og kommunene bedre tilgang til oppdatert legemiddelinformasjon om pasienten. 

«I dag må apotekene kommunisere med flere ulike aktører og mange av arbeidsprosessene rettet mot pleie- og omsorgstjenestene eller ved multidose er manuelle».

Nytt IT-system i apotekene
Parallelt med utviklingen av en felles journalløsning utvikler apotekbransjen et felles IT-system for alle apotek i Norge. Den nye bransjeløsningen, EIK, skal legge til rette for en mer effektiv samhandlingsmodell, redusere offentlige kostnader og effektivisere drift- og forvaltning av offentlige systemer og registre. Løsningen skal tas i bruk av apotekene i 2019. Det synes direktoratet er positivt.

– At apotekene får en ny felles bransjeløsning kan være med på å forenkle og gi muligheter for bedre samhandling om pasientens legemiddelbehandling, sier Kavlie.

Direktør for Teknologi og e-helse i Apotekforeningen, Terje Wistner, forteller at Direktoratet for e-helse inviterte Apotekforeningen og alle apotekkjedene til et innspillmøte i april for å diskutere samhandlingsbehov mellom apotek og en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Overordnet vil det være behov for å sende/motta, slå opp, dele, endre samt mulighet for dialog, sier han. Med den nye pasientjournalforskriften som er på høring, er hovedoppgavene i apotek å anse som helsehjelp og samhandlingsbehovet med EIEJ blir desto viktigere. 

Wistner er positiv til at direktoratet ønsker dialog, men etterlyser en mer konkret handlingsplan og tydeligere involvering av apotekene, spesielt med hensyn til tidsrammer og grunnleggende premisser, slik at disse kan tas hensyn til i langsiktige utviklingsplaner for bransjeløsningen EIK.

– Utviklingen av helsetjenester i apotek kan endre samhandlingsbehovene. Apotekforeningen forutsetter at Direktoratet involverer bransjen i det videre arbeidet og sørger for å fortløpende avstemme, og forankre, behovene for elektronisk samhandling med helsepersonell og innsyn ved tjenstlig behov. Jeg håper Direktoratet lytter til kunnskapen apotekene sitter på, avslutter Wistner. 

Fakta om «én innbygger, én journal»

• Regjeringens hovedmål er at hver innbygger skal ha én journal for alle helseopplysninger.
• Med én journal vil helsepersonell få tilgang til alle opplysninger som er relevante, uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere.
• Det tar tid å nå målet om ett felles nasjonalt journalsystem for hele helse- og omsorgssektoren. På kort sikt jobbes det med å samle eksisterende løsninger.

Helseregionen Helse Midt-Norge er gjennom programmet Helseplattformen i gang med en anskaffelse av en felles journalløsninger for sykehus, kommuner og fastleger, der informasjonen følger pasienten innenfor regionen.