PGEU: – Høy forekomst av medisinmangel i Europa
En undersøkelse gjennomført av Pharmaceutical Group of the European Union (PGEU) viser at det ikke bare er i Norge legemiddelmangel er et voksende problem.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
26 EU-land oppga at de opplevde legemiddelmangel i 2020.
Alle de 26 EU-landene som har besvart undersøkelsen opplevde legemiddelmangel i løpet av de siste 12 månedene. I de fleste landene (65 %) antydet respondentene at mangelsituasjonen ble verre sammenlignet med 2019.
– Resultatene viser at det fortsatt er høy forekomst av medisinmangel i Europa. Det gir en belastende innvirkning på pasienter og apotek. Pandemien har ført til at folk flest har blitt oppmerksomme på sårbarheten til forsyningskjeden til medisiner og medisinsk utstyr. Det er et strukturelt problem apotekene har stått overfor i over ett tiår, sier presidenten i PGEU, Alain Delgutte.
Negative konsekvenser for pasienter og apotek
Nesten alle landene (96 %) i undersøkelsen mener medisinmangel forårsaker angst og ulempe for pasientene. Andre negative konsekvenser for pasientene er avbrudd i legemiddelbehandling og økte kostnader for pasienten som følge av dyrere / ikke-refunderte alternativer.
– Apotekfarmasøyter har gjort alt i deres makt for å forhindre ytterligere forverring av legemiddelmangel, sier Delgutte.
Mangelsituasjonene påvirker apotekene i de fleste land økonomisk på grunn av tiden de bruker på å forhindre mangler (92% av landene), redusert tillit fra pasientene (80%) og redusert medarbeidertilfredshet (76%). I tillegg oppgir apotekpersonalet at de i gjennomsnitt bruker 6,3 timer per uke på å håndtere legemiddelmangel.
Store juridiske forskjeller
I Norge har apotekfarmasøytene ulike muligheter for å sørge for at pasienten får medisin sin. Blant annet å tilby kunden et likeverdig legemiddel (generisk bytte). Det er også tilfellet i mange andre europeiske land (46 %). I tillegg oppgir halvparten at de kan importere medisinen fra et land der den er tilgjengelig eller kjøpe den samme medisinen fra andre apotek, (46%). Noen av disse løsningene er imidlertid underlagt begrensninger (f.eks. krav om ny resept) og kan være tungvint og tidkrevende for både pasienten og farmasøyten.
– Vi håper inderlig at den økte oppmerksomheten blant politikerne i EU vil føre til positive fremskritt, og gi pasienter og helsepersonell over hele Europa bedre løsninger, avslutter presidenten i PGEU.
Andre resultater:
- I de fleste land (65%) ble over 200 medisiner oppført som mangelvare.
- Kardiovaskulære legemidler har manglet i flest land (92%).
- 23% av landene indikerte at det fremdeles ikke er noe rapporteringssystem for legemiddelmangel som kan brukes av apotekene, til tross for at farmasøyter ofte opplever eller forutser forsyningsvansker før bransjen eller grossister er klar over at det er, eller vil være, et problem.
- Les mer her