Pasient hadde ikke startet med livsviktig medisin
Lynda Ødegaard jobber som farmasøyt på Vitusapotek Eidskog. Gjennom en Medisinstartsamtale kom det frem at pasienten ikke hadde tatt blodfortynnende medisin slik legen hadde forskrevet.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Lynda Ødegaard jobber som farmasøyt på Vitusapotek Eidskog. Gjennom en Medisinstartsamtale kom det frem at pasienten ikke hadde tatt blodfortynnende medisin (personen på bilde er ikke samme pasient)
Medisinstart har vært en offentlig finansiert apotektjeneste siden 2. mai. På Vitusapotek Eidskog har tre farmasøyter gjennomført opplæring og blitt sertifiserte tjenestefarmasøyter.
Mange dropper behandlingen i startfasen
Lynda Ødegaard synes det er bra at apotekene nå tilbyr Medisinstart.
– Det blir mye informasjon for mange pasienter i forbindelse med oppstart av et nytt legemiddel. De får ikke med seg alt og vi vet at mange dropper ut av behandlingen i oppstartsfasen. Noen pasienter er veldig bekymret for bivirkninger, og er i tvil om de vil starte eller fortsette med det nye legemiddelet. Jeg forsøker å svare på det de lurer på uten å ha for mye fokus på bivirkninger, sier Ødegaard.
Hun forteller til pasientene at legen vurderer nytten kontra bivirkninger av et legemiddel, og at nytten alltid skal være større. Ødegaard forsøker å støtte opp om legens behandling. Hun er opptatt av at apotekene bidrar til at pasienten blir tryggere og står i sin behandling. Det kan gi økt helsegevinst både for den enkelte og samfunnet.
– Personlig synes jeg Medisinstartsamtaler er en ny og spennende utfordring der jeg får brukt mer av kunnskapen min, fortsetter Ødegaard.
Ødegaard forteller at innholdet i samtalene hun har hatt varierer fra pasient til pasient. Før hver Medisinstartsamtale forbereder hun seg ved å skrive ut en oversikt over alle legemidlene kunden bruker.
– Selv om det ikke er en legemiddelgjennomgang er det greit å sjekke om det er noen potensielle interaksjoner, forteller Ødegaard, og legger til:
– Dette skal også selvfølgelig fanges opp i selve reseptekspedisjonen.
Sluttet selv med blodfortynnende
En av samtalene Ødegaard husker spesielt godt var med en av de faste kundene hennes. Pasienten hadde nylig vært innlagt på sykehus med mistanke om blodpropp og skulle hente ut en ny type blodfortynnende medisin.
– Pasienten hadde fått en lang liste over legemidler fra sykehuset, og følte at det var mye å forholde seg til. På listen stod det at pasienten skulle slutte med ett blodfortynnende legemiddel og starte med ett nytt. Da jeg forklarte dette svarte pasienten at «Det er så mange medisiner», forteller Ødegaard.
Ødegaard informerte pasienten om Medisinstartsamtale og pasienten takket ja. 14 dager etter kom kunden tilbake til første samtale. Da avdekket Ødegaard at pasienten ikke hadde fulgt behandlingen sykehuslegen hadde forskrevet, ei heller anbefalingen Ødegaard ga pasienten under reseptekspedisjonen.
– Pasienten hadde sluttet på den gamle medisinen, men ikke begynt på den nye blodfortynnende medisinen. Som svar fikk jeg: «Jeg syntes ikke jeg trengte alle disse medisinene».
Noen pasienter trenger tettere oppfølging
Hvor lenge hadde pasienten gått uten blodfortynnende medisin hvis vi ikke hadde avtalt en samtale? undrer Ødegaard bekymret. Ødegaard forklarte pasienten hvorfor sykehuslegen hadde skrevet ut ny medisin og la vekt på at det var viktig å starte på den nye medisinen. Pasienten lovte å gjøre dette.
Etter nye 14 dager kom pasienten tilbake til den andre samtale, og Ødegaard spurte pasienten hvordan det gikk. Pasienten hadde startet opp med den nye blodfortynnende medisinen, men hadde opplevd bivirkninger. Pasienten hadde derfor selv redusert dosen fra 2 tabletter daglig til 1 tablett daglig etter en uke - ikke i tråd med hva legen hadde forskrevet.
– Jeg sa til pasienten at vedkommende måtte ta kontakt med legen angående bivirkningene og at dosen ikke må endres på egenhånd. Pasienten hadde heldigvis time hos legen samme dag og jeg sendte derfor med journalnotatet fra Medisinstartsamtalene våre til legen, forteller Ødegaard.
Pasienten kom tilbake etter legetimen og fortalte at legen hadde fastholdt behandlingen med to tabletter daglig. Bivirkningene skulle observeres fremover.
– Denne historien viser at noen pasienter trenger tettere oppfølging, og at vår oppgave som farmasøyter er å støtte opp om behandlingen legen har forskrevet, avslutter Ødegaard.
«Vi tar ikke arbeid fra legen, vi ønsker at pasienten skal ha det bra»
Lynda Ødegaard, farmasøyt
ANDRE PASIENTHISTORIER FRA MEDISINSTART
Fra Trøndelag:
Pasienten trodde at legevakten hadde skrevet ut Acetylsalisylsyre etter å ha sydd i en finger pga. fall i fjellet. Pasienten blødde så lett og trodde at det var derfor. Acetylsalisylsyre er et legemiddel som er en blodplatehemmer og benyttes derfor forebyggende mot arteriell blodpropp. Pasienten fikk oppklart av farmasøyten at legemiddelet var utskrevet fra sykehus etter mistanke om blodpropp etter et anfall hvor pasienten hadde mistet bevisstheten.
Fra Telemark:
Pasienten hadde begynt på Cozaar, som benyttes ved behandling av hypertensjon (høyt blodtrykk). Pasienten følte seg veldig trøtt og sliten. Plagene hadde blitt forverret etter oppstart. Under Medisinstartsamtalen spurte farmasøyten om væskeinntak og søvnkvalitet, som viste seg å være svært dårlig. Pasienten fikk råd om dette, og til oppfølgingssamtalen hadde pasienten fulgt rådene og følte seg mye bedre.