Medisinstart - fra forskningsprosjekt til apotektjeneste
Hvordan ble Medisinstart til? I denne artikkelen oppsummerer Apotekforeningen veien fra forskningsprosjekt til offentlig finansiert apotektjeneste.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
I desember 2017 vedtok Stortinget at det skal innføres en prøveordning med oppstartsveiledning i apotekene. (Illustrasjon Shutterstock)
Apotekene har i flere år pekt på at mange nordmenn ikke får den nytten de skal ha av legemidlene sine. Internasjonal forskning viser at mellom en tredjedel og halvparten av pasientene bruker legemidlene sine feil[i]. Andre avslutter behandlingen. I Norge dør mellom 1000 og 2000 personer årlig av feil legemiddelbruk[ii].
De siste årene har det vært en økende forståelse hos myndighetene av at feil legemiddelbruk er et helseproblem. I 2016 bevilget Stortinget 5 millioner kroner til Inhalasjonsveiledning for astma- og kols-pasienter. Det var gjennombruddet for betalte apotektjenester. Medisinstart er det neste skrittet for å etablere veiledningstjenester i apotekene.
En forskningsbasert tjeneste
Før Stortinget vedtok Medisinstart, jobbet apotekbransjen systematisk med å dokumentere pasientenes behov og nytte av et slikt tilbud. I 2015 ble 1 500 pasienter rekruttert til en forskningsstudie, halvparten til en kontrollgruppe og halvparten til en intervensjonsgruppe. Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging og informasjon, mens intervensjonsgruppen fikk Medisinstart-tjenesten.
Resultatene av studien var gode og pasientene som fikk Medisinstart-tjenesten i forskningsstudien var fornøyde med tilbudet. Med utgangspunkt i denne forskningsstudien, ga Helsedepartementet i oppdrag til Helsedirektoratet å utrede grunnlag for statlig finansiering. Rapporten fra Helsedirektoratet forelå våren 2016[iii], og anbefalte offentlig finansiert tjeneste i apotek der pasienten ble henvist til tjenesten fra lege.
Helseministeren foreslo for Stortinget høsten 2017 at prøveordningen skulle få statlig finansiering. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, men la til at pasientene selv må kunne be om Medisinstart uten å bli henvist av legen. Apotekene skal sende epikrise (journalutskrift) til legen som følger opp pasientens behandling, med mindre pasientene har reservert seg.
Vi ser fremover
I desember 2017 vedtok Stortinget at det skal innføres en prøveordning med oppstartsveiledning i apotekene. Samtidig bevilget de 4 millioner kroner over statsbudsjettet til tjenesten. Det betyr at 9 000 hjertepasienter i år kan motta Medisinstart-tjenesten gratis i norske apotek.
Fra mai skal apotekene være klare til å kunne tilby veiledningssamtaler til pasientene. Myndighetene skal evaluere tjenesten før det gjøres beslutning om å innføre tjenesten permanent, med en fast, årlig bevilgning over statsbudsjettet.
HVA ER MEDISINSTART?
Tilbudet om Medisinstart gjelder pasienter som begynner ny behandling med et blodtrykkssenkende eller blodfortynnende legemiddel, eller et kolesterolsenkende statin.
Tjenesten består av to samtaler (ca. 15 min hver) med en apotekfarmasøyt. Den første samtalen skal normalt skje 1-2 uker etter oppstart med nytt legemiddel, og den andre samtalen 3-5 uker etter. Den første samtalen skal gjennomføres i apotekets informasjonsrom. Den andre samtalen kan også gjøres over telefon.
Formålet med Medisinstart er tredelt. For det første skal tjenesten bidra til at pasienten får større forståelse for behandlingen. For det andre skal pasienten motiveres til å følge behandlingen. For det tredje skal pasienten få svar på spørsmål og bekymringer, som for eksempel hvilke bivirkninger som kan oppstå og hvordan man eventuelt unngår disse.
Når samtalen er gjennomført skal den journalføres. Det er første gang norske apotek må føre journal for en slik tjeneste, og Apotekforeningen har hatt ansvaret for å utvikle et eget journalsystem for bransjen.
For å utføre Medisinstartsamtaler må farmasøytene gjennom et bredt opplæringsprogram. Programmet inneholder nettkurs og praktiske øvelser. Når opplæringen er gjennomført, får farmasøyten et kompetansebevis utstedt av apotekeren.
Fotnoter
[ii] Hjort, P.F., Uheldige hendelser i helsetjenesten: en lære-, tenke- og faktabok. 2007, Oslo: Gyldendal akademisk.