Medisin-vett må inn i undervisningen, for å gi ungdom kunnskap om legemidler og klok bruk.
Som foreldre til ungdom kan man ha mange slags bekymringer. Blir det for mye skjermtid og stillesitting? Spiser poden sunt nok – for mye eller for lite? Har han gode venner? Drikker de alkohol? Hva med dop? Blir det for mye eller for lite trening?
Som farmasøyt har jeg en ekstra bekymring, som kanskje ikke så mange andre tenker så mye på. Bruker ungdommen for mye og for ukritisk legemidler?
Gode grunner til uro
Det finnes mange eksempler på en utvikling som kan gi grunn til uro. Ungdom i alderen 15-19 år bruker dobbelt så mye reseptbelagt paracetamol som for ti år siden. Hvor mye mer reseptfritt de bruker, er det ingen som vet eksakt. Det vi vet er at antall selvpåførte forgiftninger med paracetamol blant ungdom, særlig jenter, har økt gjennom mange år. En undersøkelse viste at en av tre unge jenter alltid har med seg smertestillende når de går hjemmefra. Ett av fire barn i alderen 10-12 år bruker smertestillende legemidler ukentlig, viser den store Ungdata junior-undersøkelsen som ble lagt frem i høst. Én av ti ungdommer bruker smertestillende daglig. De bruker medisinene for å takle prestasjonspresset, være vellykket eller rett og slett fordi de føler seg ensomme.
Har ungdommen virkelig fått så mye mer smerte? Har smerteterskelen blitt lavere, eller er det terskelen for å ta en pille som er senket?
Og så er det søvnen. Bruken av sovemiddelet melatonin har eksplodert blant våre unge. Mange får en vane med at «jeg får ikke sove» kan erstattes med en pille. Er det en vane de tar med seg inn i voksenlivet, kan det bli problematisk.
Noen vil mene at det ikke er så farlig med en paracetamol for mye, og litt melatonin for å sovne, i ny og ne. Én og litt er nok ikke så farlig, men mange og mye kan fort bli til et større helseproblem. Det er ikke alltid lett å være ungdom, men kanskje har det blitt litt for lett å prøve å døyve problemene med en pille.
Delt ansvar
Det er nærliggende å skylde på samfunnsutviklingen og troen på at det finnes en pille mot alt som er ille, på foreldregenerasjonens holdninger til medisinering, eller på høyere og høyere prestasjonskrav. Og så var det denne skjermtiden, da. Det er vanskelig å sette fingeren på en enkelt faktor som forklarer utviklingen. Trolig er det en kombinasjon av endrede holdninger og reelle endringer i livene til de unge.
Det finnes ingen enkel løsning på det som bekymrer meg. Vi som er foreldre må ta vår del av ansvaret, men få har en farmasøyts kunnskap om risiko og negative konsekvenser.
Mer kunnskap om legemidler i skolen
Og så er det skolen. Mitt inntrykk er at kunnskap om legemidler er totalt fraværende i læreplanene, og jeg tror heller ikke lærerne i sin utdanning lærer særlig mye om legemidler. Jeg registrerer at “Livsmestring” har blitt skrevet inn i læreplanen for 8. klasse, men det trengs så mye mer!
For tiden jobber helseminister Ingvild Kjerkol med en folkehelsemelding, som hun skal presentere til våren. Da håper jeg hun får med seg Tonje Brenna på at vi må gi våre barn og unge en innføring i livsmestring og sunn bruk av legemidler. Her trengs det tverrfaglig samarbeid mellom lærere, helsesykepleiere og farmasøyter. Kanskje kan vi også lære og få gode tips til hvordan dette temaet allerede er tatt inn i skolen i Finland, eller hvordan det er testet ut i Danmark og Sverige?
Noen timer med undervisning om legemidler og kritisk tenkning om bruk og misbruk opp gjennom 12 års skolegang, er nødvendig for å gi livsviktig kunnskap om hva legemidler kan og hva de ikke kan hjelpe oss med. Smertestillende hjelper mot feber og fysiske smertetilstander, men dessverre er ikke piller løsningen for verken kjærlighetssorg, teite foreldre, håpløse lærere, eksamensnerver eller prestasjonspress. Det må vi snakke mer med ungdommen om.
Skolen må ta inn over seg at den kanskje er mer et sted for læring av dårlige vaner og pilleutveksling, enn en arena for læring om helse og fornuftig behandling av helseproblemer. Medisin-vett må inn i undervisningen, for å gi kunnskap om legemidler og klok bruk. Så kan ungdom i det minste gjøre kunnskapsbaserte valg og få med seg noen gode vaner inn i voksenlivet.