Liten vekst i apotekenes omsetning hittil i år
Etter noen år med sterk vekst i legemiddelomsetningen, har veksten flatet helt ut i 2019. Omsetningen av reseptlegemidler i apotek økte med 0,6 prosent i årets åtte første måneder, sammenlignet med fjoråret.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Tallene viser at myndighetene nå har fått god kontroll på utgiftsveksten for legemidler. Samtidig gjør utviklingen den økonomiske situasjonen for apotekene mer krevende, sier Oddbjørn Tysnes. (Shutterstock)
Samlet omsetning i apotek var på 24,2 milliarder kroner, hvorav 18,5 milliarder var legemiddelomsetning. Det betyr en omsetningsvekst på 1,5 prosent.
– Den lave veksten på legemiddelområdet kommer blant annet av at flere legemidler har blitt vesentlig billigere i år. Tallene viser at myndighetene nå har fått god kontroll på utgiftsveksten for legemidler. Samtidig gjør utviklingen den økonomiske situasjonen for apotekene mer krevende, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.
Apotekenes bransjestatistikk viser at det også er svært beskjeden vekst i bruken av legemidler fra i fjor til år, med en økning hittil i år på 1,4 prosent. Det er en økning omtrent på samme nivå som de foregående årene.
De ti mest bruke legemidlene i januar til august 2019 – definerte døgndoser (DDD)
|
Virkestoff |
Eksempel |
Mill DDD |
|
atorvastatin |
Lipitor |
113 |
|
acetylsalicylsyre |
Albyl-E |
74 |
|
cetirizin |
Zyrtec |
49 |
|
amlodipin |
Norvasc |
46 |
|
candesartan |
Atacand |
45 |
|
paracetamol |
Paracet |
44 |
|
desloratadin |
Aerius |
39 |
|
ramipril |
Triatec |
37 |
|
pantoprazol |
Somac |
36 |
|
simvastatin |
Zocor |
35 |
Fem av de ti mest bruket legemidlene i første halvår er til behandling av hjerte- og karlidelser. To av de ti er til behandling av allergi.
Helseforetakene betaler mer enn folketrygden.
Tysnes peker på et nytt utviklingstrekk når det gjelder betaling for legemidlene.
– Historisk har det vært folketrygden som har båret de største utgiftene for legemiddelbruken vår. De siste årene har imidlertid en stadig større del av betalingsansvaret blitt flyttet over til helseforetakene. Dette gjelder legemiddelbehandling som startes i sykehus, men der pasienten administrerer legemidlene selv hjemme (h-reseptordningen). For første gang ser vi nå at helseforetakene bærer en større del av legemiddelutgiftene enn folketrygden. Dette henger dels sammen med at stadig flere legemidler er flyttet fra blåresept- til h-reseptordningen, og dels med at dette i stor grad dreier seg om kostbare legemidler.