Legemidlene i Norge ville blitt dyrere med svenske priser

I perioden 2008 til 2015 ble det gjort en rekke prisundersøkelser som sammenlignet kostnadsnivået for legemidler i Norge med andre land, først og fremst Sverige og Danmark. Felles for alle disse undersøkelsene var at de viste et lavt kostnadsnivå i Norge.

– Spørsmålet om legemidler er dyre eller billige i Norge dukker opp med jevne mellomrom. Derfor bestemte Apotekforeningen seg for å gjøre en sammenligning med Sverige og Danmark. Dessverre har vi ikke fått nødvendig prisinformasjon fra Danmark. Dermed har vi bare sammenlignet oss med Sverige denne gangen, forteller Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Les hele rapporten her.

Dyrere med svenske priser
– Vi fant at de norske legemiddelkostnadene ville økt fra 11 til 13,6 milliarder kroner på de legemidlene det har vært mulig å sammenligne[1], hvis vi hadde Sveriges priser i Norge. Det tilsvarer en økning på nesten 24 prosent.

Beregningen er gjort med apotekenes innkjøpspriser (AIP).

Det reises jevnlig spørsmål om det norske markedet for generiske legemidler, og særlig den norske trinnprismodellen, er effektiv nok og gir lave nok priser. Derfor er det sett spesielt på dette markedet med byttbare legemidler. Utgangspunktet for sammenligningen er trinnprislegemidler som til sammen omsatte for over to milliarder kroner i 2016.

– Bruker vi svenskenes priser på disse trinnprislegemidlene, øker de norske utgiftene med 200 millioner kroner, eller nesten 10 prosent. Det er veldig positivt å se at også dette delmarkedet er billigere med norske enn med svenske priser. Det bekrefter at vi har et system som effektivt får ned prisen på de legemidlene vi bruker mye av i Norge. Det er det som er viktig når staten skal finansiere opp mot 90 prosent av legemiddelbruken vår, poengterer Oddbjørn Tysnes.

Utgifter til norsk legemiddelforbruk med norske og svenske priser:

Ulike metoder
Det er mange metoder som kan benyttes for å sammenligne priser mellom land. Den enkleste metoden er å sammenligne prisen på en utvalgt handlekurv i Norge med en tilsvarende handlekurv i Sverige. Da ser man bort fra at det finnes mange hundre ulike legemidler å sammenligne, og at forbruksmønstrene er forskjellige fra land til land. Et legemiddel som brukes mye i Norge brukes nesten ikke i Sverige, og omvendt. Sammenligner man prisen på en utvalgt handlekurv i kassen i apoteket, ser man også bort fra at prisen på arbeidskraft kan være svært ulik. Man vet ikke om det er prisen på legemiddelet eller prisen på arbeid som sammenlignes.

En metode som har fått stort gehør, er å sammenligne innkjøpsverdien av alle legemidlene som brukes, når de kjøpes inn til apoteket (AIP). Ved å se på verdien av alle sammenlignbare legemidler, får man vektet forbruket i det enkelte land, slik at legemidler som brukes mye, får en større vekt enn de som brukes lite. Det er det som er blitt gjort i Apotekforeningens undersøkelsen.

Slik er det mulig å se hvordan kostnadene endrer seg når man bruker prisene fra et annet land på legemiddelforbruket i Norge. Det som er interessant i Norge, er å se hvor mye vi måtte betale for alle legemidlene vi bruker, hvis vi legger svenske priser til grunn.

­– Da får vi en kjempestor handlekurv med så godt som alle legemiddelpakningene vi bruker i løpet av et år, og ser hva denne kurven ville kostet med andre lands priser, avslutter Tysnes.