– LAR-pasienter har tillit til oss

«Hei Tommy, hvordan har du det i dag?»

Et ansikt dukker opp i den lille luken. Farmasøyt My Nguyen kjenner umiddelbart igjen personen som står der. Tommy er en av mange faste kunder på apoteket. I 16 år har han hentet og tatt LAR-medisinene sine her på Boots apotek Tøyen. Etter 12 år uten tilbakefall, skjedde det som ikke skulle skje. Tommy ble i fjor vår rusavhengig igjen, og måtte rykke tilbake til start. Etter syv måneder på avrusning på Ullevål, er han tilbake på beina. Men i motsetning til før, da han hentet LAR-medisinene ukentlig, må han innom apoteket daglig for å få sin faste dose med medisin.

– Jeg håper å kunne få med meg medisiner for en uke om gangen snart, men vet at jeg må vise meg tilliten verdig først. Jeg synes sånn sett at ordningen fungerer veldig bra. Det var litt slappere før i tiden, men nå synes jeg de er veldig flinke til å ta seg tid og se om folk er påvirket, sier Tommy.

Nguyen nikker og bekrefter at dette er noe de legger stor vekt på. Hun forteller at de med en gang så at Tommy hadde hatt et tilbakefall i fjor vår.

– Han endret oppførsel og ble uhyggelig. Han ble rett og slett en helt annen person, sier Nguyen.

– Menneskene skal alltid være i sentrum
Boots apotek Tøyen har mange LAR-brukere på kundelisten. Daglig kommer mellom 15 og 20 brukere hit for å få sine faste medisiner. I helgene nesten det dobbelte. Mange kunder til tross, mennesket skal alltid være i sentrum på Boots Tøyen.

– Vi er opptatt av å skape en relasjon til kundene som er bygd på tillit. Vi har en bevisst strategi om at vi må se hele mennesket og ikke bare tenke på hva systemet sier at vi skal gjøre. Vi prøver å være tilstede, huske navn, la folk prate, osv. Vi ser at det resulterer i at mange åpner seg for oss, og ikke minst forlater apoteket med et smil om munnen, sier Nguyen.

Nguyen synes det er bra det offentlige setter store krav til hvordan apotekene jobber med LAR, men lurer noen ganger på om de glemmer at det er mennesker, og ikke ting, man har å gjøre med.

– Systemet er lagt opp til at vi ikke skal ta høyde for at det er mennesker vi har å gjøre med. Jeg synes det er synd at det ikke legges mer vekt på dette. Jeg ser at det økonomiske har en betydning her, men er overbevist om at apotek som bryr seg om hele mennesket, og ikke bare opptrer som maskiner, vil tjene på det i lengden, sier Nguyen.

Hun mener det er spesielt viktig med mellommenneskelige relasjoner når man har å gjøre med en såpass sårbar gruppe mennesker som LAR-pasienter.

– Vi er avhengig av at pasientene har tillitt til oss når vi gir råd om riktig bruk. Vi har med en sårbar gruppe å gjøre og denne tilliten skaper vi gjennom dialog. Slik systemet er nå, er ikke det alltid lett å få tid til dette, sier hun.

– Først var jeg skeptisk, men har helt endret syn nå
Totalt er det syv ansatte på Boots apotek Tøyen – alle med bakgrunn fra forskjellige land. Nguyen er ansvarlig for LAR-rommet, og den som sørger for å gjøre i stand medisinene. Sammen med tre andre ansatte er hun spesialopplært til å betjene LAR-pasienter.

Dette skjer i et eget rom, med egen inngang - like til venstre for apotekets hovedinngang. Gjennom en liten luke sørger Nguyen og de opplærte ansatte for at medisinene blir tatt som de skal.

Nguyen trives med å jobbe med LAR-pasienter, men forteller at det ikke alltid har vært sånn. I starten kunne hun føle seg ukomfortabel og noen ganger også utrygg da enkelte kunder kom inn på LAR-rommet.  Selv om sikkerheten er god og det alltid er en låst dør mellom farmasøyten og brukeren, hendte det at hun tilkalte vakter. Det gjør det fortsatt også, men i mye mindre grad.

– Det som tidligere kanskje resulterte i at jeg kontaktet vaktene, blir nå ofte til noe positivt. Jeg er mindre dømmende og strekker meg lengre for å imøtekomme pasientene. Vår lojalitet ligger til systemet, men det betyr ikke at vi ikke kan behandle dem som vanlige mennesker, sier Nguyen.