Kunnskapsministeren måtte svare for farmasøytmangel i Stortinget
– Feil medisinbruk er den største enkeltårsak til pasientskader i Norge. Likevel har vi i mange år utdannet for få farmasøyter, sa Ruth Grung fra Arbeiderpartiet. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen hadde ingen planer om å øke antall studieplasser.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
– Helse- og omsorgsdepartementet har ikke fått innspill fra helse- og omsorgstjenestene som tilsier at det er behov for å utdanne flere farmasøyter i dag, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
13. mars diskuterte Stortinget en interpellasjon fra stortingsrepresentanten Ruth Grung (Ap) til kunnskapsministeren. Hvilke konkrete planer har statsråden for å øke antall studieplasser i farmasi, sikre et relevant innhold i utdanningen og styrke farmasøytisk forskning i Norge?
– Status for rekruttering er urovekkende. I februar i år sto 12 apotekstillinger og 77 farmasøytstillinger ubesatt, til tross for at ca. 80 prosent av alle nyutdannede farmasøyter i Norge begynner nettopp i apotek. Det er også store geografiske forskjeller, sa Grung, og fortsatte:
Halvparten har utdanningen fra utlandet
– I 2016 ble det uteksaminert omtrent 200 farmasøyter i Norge. Totalt ble det gitt autorisasjon som farmasøyt til 406 personer i fjor. Det betyr at bare litt over halvparten hadde utdanningen sin fra Norge, og slik har det vært i mange år, sa Grung.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mente alt i alt det står bra til med utdanning og forskning innenfor farmasi.
– Helse- og omsorgsdepartementet har ikke fått innspill fra helse- og omsorgstjenestene som tilsier at det er behov for å utdanne flere farmasøyter i dag. Kunnskapsdepartementet har heller ikke fått innspill fra universitetene om at de ønsker å prioritere flere studieplasser i farmasi nå. Regjeringen følger imidlertid med på tjenestenes behov innenfor både farmasi og andre helse- og sosialfagutdanninger, sa han.
Vi trenger flere farmasøyter for å hindre feilbruk
Sveinung Stensland, stortingsrepresentant fra Høyre, sa at så lenge han hadde vært farmasøyt, og før han ble det, har mangelen på farmasøyter vært en utfordring.
– Jeg vil tro at tallet 90, som det ble refererte til, nok er en underdrivelse og ikke en overdrivelse. Situasjonen er at det dør mellom 1 000 og 2 000 personer i Norge hvert år på grunn av feil legemiddelbruk, og at én av tre bruker legemidlene feil. Vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder informasjonsarbeid, og vi har sagt at farmasøyten er en viktig aktør på dette området. Det er en utfordring som utdanningsministeren må ta med seg, for vi bruker mye energi på å styre utdanningene i Norge for å få den typen helsepersonell som vi ønsker, sa Stensland.
Farmasøytutdanningen i Bergen fikk heller ingen lovnader om fullfinansiering. Universitetet i Bergen mottar kun 40 prosent støtte sammenlignet med Oslo og Tromsø.
– Når det gjelder Bergen, er det nok også sånn at på flere forskjellige områder har utdanningsinstitusjoner gjort det Bergen har gjort, nemlig brukt sine fullmakter til å opprette studier. Jeg har ikke noe prinsipielt imot at Bergen skal få, men det er rett og slett et prioriteringsspørsmål hvert eneste år, sa Røe Isaksen.