Internasjonal farmasikongress: Verden er imponert over godt apoteksamarbeid i Norge
Apotekene i Norge har et godt samarbeidsklima. De norske tjenestene Inhalasjonsveiledning og Medisinstart er gode eksempler på pasientrettede tjenester som apotek over hele verden ønsker å tilby. Det er inntrykkene som sitter igjen etter en uke på farmasøytisk kongress i Glasgow.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
FIP, Glasgow: – Det er motiverende å høre fra forskere i andre land, at det vi nå gjør i Norge også er det som virker best. Medisinstart er en tjeneste som hjelper pasienten, sier Hilde Ariansen i Apotekforeningen. (Shutterstock)
36 deltakere fra Norge tok i år turen til den internasjonale farmasikongressen FIP, fem av dem fra Apotekforeningen. Seniorrådgiver Hilde Ariansen holdt foredrag om implementeringen av nye helsetjenester i norske apotek.
Implementering av Medisinstart og inhalasjonsveiledning
– Tilhørerne var imponert over hvordan apotekkjedene samarbeider for å få til nye tjenester. Jeg fortalte hvordan alle kjedene er representert i ulike utvalg der de blant annet er med på å bestemme hvordan det faglige innholdet i tjenestene skal være. Det er gøy at andre land synes at vi har en god samarbeidsmodell for farmasifaglig utvikling, at vi lager gode tjenester og at gjennomføringen og innføringen av tjenestene er god, sier Ariansen.
Hun holdt foredraget sitt på en sesjon om hvordan apotekene best kan bygge kompetanse for å sikre bedre utbytte av behandling.
– Jeg snakket også om hvordan vi bygger opp tjenestene våre og hva opplæringsmateriellet består av. I tillegg fortalte jeg hvordan vi måler tjenestene når de er ute i apoteket.
Sitter igjen med ordet etterlevelse
Av andres foredrag vil Ariansen spesielt trekke frem en presentasjon fra Nederland fra forskere som hadde studert etterlevelse ved hjelp av elektroniske brikker plassert i legemiddelbokser, og sammenlignet åpningsfrekvensen med blodprøvemålinger.
– Brikken registrerte når pasienten åpnet medisinboksen, slik at forskerne fikk vite hvor mange ganger pasientene glemte å ta en tablett. Det er jo ikke sikkert pasienten tar pillen selv om boksen åpnes, men det gir en indikasjon. Deretter hadde de registrert pasientens blodprøveverdier for å sjekke at det faktisk stemmer, forteller Ariansen.
Resultatet viste at mange droppet doser og tok dem til andre tider enn de skulle.
– For mange pasienter lå blodprøveverdiene langt unna det som kunne forventes ut fra legemiddelbehandlingen som var forskrevet. Foredragsholderen sa at det er lite forskning som viser at helseapper som skal hjelpe pasienter å ta medisiner virker. Folk er så forskjellige, noen trenger en påminnelse fra en app. Mens andre trenger å bli kvitt en bekymring. Noen trenger å bli motiverte, sier Ariansen.
Foredragsholderens konklusjon var at den beste måten å følge opp etterlevelse på er å se på uthentingshistorikk i apotek og bruke det til å snakke med pasientene som ikke henter ut legemidler. Individrettede tjenester er en av de få intervensjonene som har vist seg å virke for å øke etterlevelse.
– Det er motiverende å høre fra forskere i andre land, at det vi nå gjør i Norge også er det som virker best. Medisinstart er en tjeneste som hjelper pasienten, konkluderer Hilde Ariansen.