– Ikke sikkert vi får hjelp om legemiddelkrisen rammer
Hele forsyningskjeden var samlet da Dagens Medisin Pharma holdt frokostmøte om legemiddelmangel. Steinar Madsen i Legemiddelverket var bekymret for en økende proteksjonisme i Europa.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Øystein Askim, Oddbjørn Tysnes, Steinar Madsen og Erling Ultveit innledet om legemiddelmangel.
– Hvis vi kommer i en vanskelig situasjon i Norge, er det ikke sikkert vi får hjelp fra andre land. Vi ser en økende tendens til proteksjonisme i Europa, ikke bare i Storbritannia som forbereder seg på Brexit, sa Madsen. Han oppsummerte situasjonen med at stadig flere pasienter blir rammet av legemiddelmangel, kostandene er store – minst 300 millioner kroner i året – og manglene rammer i stadig større grad pasienter i primærhelsetjenesten.
Øystein Askim fra Legemiddelgrossistforeningen og Apotek 1, understreket at grossistene legger ned enormt mye arbeid på å løse mangelsituasjonene. Å skaffe utenlandske pakninger er en viktig del av løsningen, understreket han.
– La markedet virke
– Den norske apotekmodellen der grossist og apotek er integrert i én virksomhet er en fordel. Her i landet er det veldig tydelig at grossistene er en forsyningsvirksomhet for egne apotek. Da gjør grossisten alt den kan for å ivareta leveringsplikten, slik at apotekene kan skaffe legemidlene til pasientene, sa Askim. Han vist til at av de 326 ulike legemiddelpakningene som var registrert som manglende i forrige uke, så var det bare for 68 av pakningene det ikke fantes et reelt alternativ.
– Den beste måten å håndtere problemet på, er å la markedet virke. Det må ikke gjøres forsøk på å innføre en statlig planøkonomi. Handelsrestriksjoner er «sand i maskineriet» når vi skal finne gode løsninger, understreket Legemiddelgrossistforeningens leder.
Han fikk langt på vei støtte fra Høyres helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland.
– Vi kan ikke ha et lager av legemidler i Norge som blir stående ubrukt helt til det må kastes. Det må være sirkulasjon, og i siste instans må det være mulig å selge til utlandet hvis vi ikke får brukt dem selv, sa Stensland.
Han mener også at myndighetene må se på prismekanismene i trinnprismodellen, for å sikre lønnsomhet også for de aller billigste legemidlene. Flere av innlederne på frokostmøtet pekte på at det er en særlig utfordring knyttet til å holde de eldre, rimelige legemidlene på markedet.
99 av 100 får fullgod behandling
98,9 prosent av pasientene får det de skal ha eller et fullgodt alternativ. Men det er fortsatt et stort problem for dem som ikke får det de trenger, understreket Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen.
– Særlig utsatt er gamle legemidler med lav pris, uten generisk byttbare alternativer i Norge. Da er det viktig å få lansert byttbare alternativer og gjøre det mer attraktivt for generikaleverandører å lansere nye, byttbare legemidler, mente Tysnes.
Han fortalt at apotekene får en ny bransjestandard for håndtering av legemiddelmangel vinteren 2020. Den skal sikre at apotekkundene får en mest mulig lik oppfølging i alle apotek, når mangelen oppstår.