Danske forskning viser at det å få diagnosen hjerte- eller karsykdom og informasjon om sykdommen ikke er nok til at særlig menn begynner å ta medisinen som er forskrevet.
Hvorfor er det slik? Det er spørsmålet sykepleier og doktorgradsstudent Ina Qvist fra Hospitalsenhed Midt undersøker nærmere i sin doktorgrad. Det skriver Viborg Folkeblad.
Den danske forskningen viser at det å få diagnosen hjerte- eller karsykdom og informasjon om sykdommen ikke er nok til at særlig menn begynner å ta medisinen som er forskrevet.
– Når vi gir pasienter diagnoser, forplikter vi oss også til å hjelpe dem med å akseptere og forstå sykdommen. Vi kan ikke bare anta at vi kan gi pasientene litt informasjon om sykdom og behandling og at de følger rådene. Det skal mer til, spesielt for menn som er skeptiske til å ta medisiner, er konklusjonen fra doktorgradsstudenten.
Hun synes det er vanskelig å svare på hva som må til for at flere menn skal ta hjertemedisinen sin. Hun påpeker i en artikkel i Medicinsk Tidsskrift, som også omtaler forskningsprosjektet, at det er nødvendig at eldre menn i hvert fall trenger flere samtaler, så de forstår alvoret av sykdommen de har.
Noen mente at medisinen var farlig for kroppen. Andre igjen, mente at legene var alt for kjappe til å skrive ut medisin. En mente at han hadde lest at medisin ikke virket på folk over 70 år, så det var ingen grunn til å ta medisinen, sier Qvist til Medicinsk Tidsskrift.
Qvist har tatt utgangspunkt i et forskningsprosjekt der 19 000 menn i alderen 65-74 år har fått tilbud om en undersøkelse for en hjerte- eller karsykdom. De mennene som fikk en diagnose, ble anbefalt behandling med medisin. Ina Qvist forsvarer sin doktorgrad 16. mai, skriver Viborg Folkeblad.