Hva bør Apotekutvalget være mest opptatt av?

Adm. direktør Per T. Lund oppsummerer Apotekforeningens innspill til Apotekutvalgets medlemmer slik:  

• Apotekene er helt nødvendige for å sikre nasjonal legemiddelforsyning, at befolkningen får de legemidlene de trenger, og at pasientene blir i stand til å bruke legemidlene slik legen har ment.
• Dagens apoteklov er god, og sikrer god tilgang til apotek og farmasøytkompetanse, høy kvalitet og et enhetlig og likeverdig apotektilbud over hele landet.
• Men det trengs noen justeringer: Finansieringen må bidra til at apotekene kan satse mer på kjernevirksomheten, som er reseptlegemidler og rådgivning. Reguleringen må sikre at det fortsatt er god konkurranse i generikamarkedet. Det må stimuleres til videre satsing på digitalisering og innovasjon i apoteksektoren.

I møte med Apotekutvalget utdypet han dette.

Hva er apotekenes rolle i forsyningskjeden? 

Apotekenes rolle er, slik apotekloven definerer det å:  

• gi befolkningen over hele landet lik tilgang til alle lovlige legemidler, og sikre at ikke falske legemidler blir utlevert. 
• gi råd og veiledning til pasientene: Forklare formålet med behandling, forklare effekt og mulige bivirkninger, forklare hvordan legemidlene skal brukes og oppbevares.  
• utføre en del kontrolloppgaver knyttet til utlevering av legemidler.

Apotekforeningen gir først og fremst innspill til endringer og forbedringer av dagens apoteklovgivning der våre medlemmer har rimelig sammenfallende interesser.

Hva fungerer bra i dagens marked? 

Vi har i Norge en god apoteklovgivning, som bidrar til å oppfylle apoteklovens formål. Tre hovedtemaer er viktige for oss.

Befolkningen har god tilgang til apotek, farmasøytisk kompetanse og legemidler over hele landet. Pandemien har vist at apotekene har bestått eksamen, og sikret legemiddelforsyningen landet over i en veldig kritisk situasjon. Legemiddelmangel er en utfordring, men vår kartleggingsstudie viser at apotek håndterer situasjonene og veileder kundene på en god måte. 

Under dagens apoteklovgivning har det de siste 20 årene vært en god kvalitetsutvikling i apotek, noe som bekreftes av Legemiddelverkets tilsynsaktivitet. Apotekene har utviklet gode kvalitetssystemer, og utviklet seg til moderne, kundetilpassede virksomheter. De apotekansatte har tilgang til gode etterutdanningstilbud. Det er flere universitetsutdannede farmasøyter enn noen gang. Årlige undersøkelser fra Kantar viser at befolkningen er svært godt fornøyd med apotekene – mer fornøyde enn med noen annen helseaktør.

«Det er etablert et godt samarbeid mellom apotekaktørene, som tar et felles bransjeansvar, selv om de konkurrerer til daglig.»

Under dagens apoteklovgivning er det etablert et godt samarbeid mellom apotekaktørene, som tar et felles bransjeansvar, selv om de konkurrerer til daglig. Bransjen har selv etablert God apotekpraksis som standard, med en rekke tilhørende bransjestandarder. Bransjen har etablert felles opplæringsprogrammer gjennom organisasjonen Apokus. Vi har utviklet og dokumentert nye apotektjenester som medisinstart, inhalasjonsveiledning og vaksinasjon, Bransjen viser altså vilje og evne til innovasjon. I tillegg er nye dataløsninger i apotek på vei. Apotekene utvikler nå felles samhandlingsløsning, Eik, med deling av pasientinformasjon på tvers av alle apotekene. 

Hva fungerer mindre bra i dagens marked og hva bør endres? 

Det finnes noen forbedringsområder. De viktigste er:

Myndighetene regulerer apotekenes fortjeneste på salg av reseptpliktige legemidler. Betalingen står i forhold til hvor mange pakker som utleveres, men stimulerer i liten grad til å utnytte kompetansen i apotek best mulig. Avansen må gi apotekene forutsigbarhet, og det må innføres mekanismer som sikrer prisjustering og dekning av økte kostnader. Myndighetene bør også i enda større grad stimulere og finansiere bruk av apotekenes kompetanse for å sikre at befolkningen bruker medisinene sine riktig slik legen har hatt til hensikt. Det er i tillegg utfordrende at lønnsomhet fra salg av kommersielle handelsvarer forutsettes å kryssubsidiere salget av reseptlegemidler. Vi forventer at Apotekutvalget interesserer seg for dette fenomenet. 

Apoteklovgivningen har bidratt til å stimulere konkurransen for legemidler uten patentbeskyttelse til å få lave priser og redusere legemiddelutgiftene. Dette må videreføres, men ikke slik at dette skaper legemiddelmangel. Myndighetene må stimulere generikaleverandørenes rammebetingelser med målrettede tiltak for å unngå ulønnsomme produkter.  

«Dialogen mellom aktører i helsetjenesten er ustrukturert og usystematisk.»

Apotekene er daglig i kontakt med legekontor, pleie- og omsorgstjenesten, sykehjem og andre aktører i kommunehelsetjenesten. Men dialogen er ustrukturert og usystematisk. Vi ønsker oss at det er gjøres lettere for kommunene å ta i bruk farmasøytkompetansen på apotek. Dagens anbudsordninger fremstår ofte som uhensiktsmessige, og bør interessere utvalget. Apotekutvalget bør vurdere om det bør tilrettelegges for mer samarbeide mellom apotek og kommunehelsetjenesten. Det må også etableres nasjonale løsninger for digital dialog mellom apotek og allmennleger, gjerne også pleie- og omsorgssektoren i kommunene.  

Apotekene etablerer for egen regning en digital plattform på tvers av juridiske enheter - i tråd med det nasjonale målbildet. Vi mener en apotekbransje som er innovativ og investerer i tjenester som kommer befolkningen til gode bør belønnes, og ikke straffes slik vi opplever at apotekene blir ved å måtte betale for bruk av den nasjonale e-reseptløsningen.

Vi mener også at betingelser for drift av nettapotek kan justeres på enkelte områder, for eksempel ved å revurdere kravet om at nettapotek må ha et fysisk utsalg. Apotekforeningen forutsetter imidlertid at de grunnleggende rammebetingelser for drift av apotek, blir like for fysiske apotek og nettapotek.