Gå til innhold
- Norske apotek bruker mer og mer av sin tid til å løse mangelsituasjoner, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

- Norske apotek bruker mer og mer av sin tid til å løse mangelsituasjoner, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

– Slik er det også i Norge, sier direktør for næringspolitikk Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Undersøkelsen om legemiddelmangel er gjennomført i 24 europeiske land og er utført av den europeiske apotekforeningen PGEU. Undersøkelsen viser blant annet at legemiddelmangel skaper mange ulemper for pasienter, og mange er bekymret. Tysnes tror at Norge har et bedre utgangspunkt enn mange europeiske land.

– Vi vet fra andre sammenhenger at utleveringsgraden i norske apotek, altså å ha tilgjengelig og ekspedere ut legemidlene kunden har resept på, generelt er høyere enn mange av landene i Europa. Vi har gode systemer som vi har utarbeidet over lang tid. I Norge har vi lenge hatt en servicegrad på rundt 96-97 prosent, mens noen europeiske land ligger på 60-70 prosent. Men det er selvsagt like alvorlig for de norske som for de europeiske pasientene når legemiddelmangel inntreffer, sier Tysnes.

Norske apotek og grossister bruker mye tid på å finne alternativer og løse mangelsituasjoner for pasienter, noe som også er tilfellet i resten av Europa.

–  Alle mangelsituasjonene krever også at apoteket er meget nøye med informasjonen til pasienten og bruker tilstrekkelig tid til pasientveiledning. Norske apotek bruker mer og mer av sin tid til å løse mangelsituasjoner, sier Tysnes.

Undersøkelsen fra PGEU viser at mange apotekfarmasøyter opplever at de ikke har nødvendig informasjon, verktøy og juridiske alternativer tilgjengelig for å tilby gode nok løsninger for pasientene.

– Jeg tror situasjonen her er bedre i Norge, men det er ingen tvil om at både pasienter og apotekansatte opplever legemiddelmangel som et stort problem, sier Tysnes.

– Resultatene fra 2019 viser at det er en økning i antall mangelsituasjoner i de fleste europeiske land. Dette påvirker både pasientenes hverdag og apotekspraksisen over hele Europa. Vi anbefaler på det sterkeste beslutningstakere og interessenter å ta bedre grep om legemiddelmangel, sier Duarte Santos, president i PGEU.


 

Hovedfunn fra undersøkelsen om legemiddelmangel i Europa:

  1. Alle typer legemidler kan rammes av legemiddelmangel. I størsteparten av landene var det over 200 medisiner på mangellisten i den perioden undersøkelsen ble gjennomført.
     
  2. Legemiddelmangel skapte vanskelige situasjoner for pasientene, mente apotekene i undersøkelsen. Avbrudd i behandlingene (75% av landene), økte innbetalinger som følge av dyrere / ikke-refunderte alternativer (58%) og dårligere effekt av behandlingen (42%) var noen av de negative konsekvensene av mangelsituasjoner.
  1. De viktigste virkemidlene apotekene hadde når det var en mangelsituasjon var å tilby et generisk alternativ (79% av landene), hente den samme medisinen fra et annet apotek eller grossist (63%) og importere medisinen fra et land der den er tilgjengelig (46%).
  1. Landene i undersøkelsen svarte at situasjonene med legemiddelmangel førte til redusert pasienttillit til apotek (92% av landene), de led økonomisk tap på grunn av tiden det tar å prøve å løse mangelsituasjonene (82%) og det reduserte medarbeidertilfredshet (79%).
     
  2.  Tiden apotekpersonalet brukte på å håndtere medisinmangel økte fra 5,6 timer per uke i 2018 til 6,6 timer per uke i gjennomsnitt i 2019.