Han har fremmet apotekenes interesser i 20 år

Etter 20 år som direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, går han nå over i en deltidsstilling for å arbeide mindre. Ut året skal han fortsatt målbære medlemsapotekenes synspunkter i Apotekutvalget.

– Av alt Apotekforeningen har oppnådd i disse årene, er de aller viktigste sakene de offentlig finansierte helsetjenestene i apotek og vaksinering, og innføring av trinnprissystemet. Det har spart staten for milliarder av kroner, og har samtidig vært veldig viktig for apotekenes økonomi, sier Tysnes.

Han mener det er viktig alltid å huske at apotekene er til for kundene og pasientene.

– Apotekenes viktigste oppgave er å skaffe pasientene de legemidlene de trenger, og bruke farmasøytkompetansen til å gi råd og veiledning slik at pasientene blir bedre i stand til å bruke legemidlene riktig. Apotekene fyller denne oppgaven godt i dag, men må alltid ha som mål å bli bedre. Teknologi og digitalisering gir oss spennende muligheter.

Trinnprissystemets far

Prissystemet for generiske legemidler var noe av det første Tysnes tok tak i da han begynte i Apotekforeningen. I 2002 besluttet staten å innføre indeksprissystemet, som raskt viste seg å fungere dårlig og ikke ga de innsparingene politikerne håpet på. Apotekforeningen tok initiativ til å utrede alternative prissystemer, og Tysnes ledet arbeidet. Ordningen med trinnprising trådte i kraft 1. januar 2005, og gjelder fortsatt, selv om det har skjedd mange endringer i praktiseringen.

­– Trinnprissystemet er en vinn-vinn-løsning, som både førte til stor og rask prisreduksjon på generiske legemidler og ekstra inntekter for apotekene. Systemet har også gitt rimeligere legemidler til pasientene. Etter 16 år er det imidlertid nå på tide med en revisjon av systemet. Noen av legemidlene har blitt så billige at det er fare for at de tas av markedet, og mangelen på prisjustering gjør at det blir for lite lønnsomhet i ordningen. Dette må Apotekforeningen jobbe videre med, mener Oddbjørn Tysnes.

Nye helsetjenester i apotek

Han har ikke bare vært opptatt av apotekenes økonomi, men også jobbet hardt for å få på plass nye helsetjenester i apotekene. I 2008 la Apotekforeningen frem rapporten Helsetjenester i apotek, der ideene bak både Medisinstart og Inhalasjonsveiledning ble lansert. I 2016 ble Inhalasjonsveiledning etablert med offentlig finansiering, og to år etter kom Medisinstart på plass.

– Det er mange som skal dele æren for at vi har fått to betalte tjenester i apotek. Historien viser at det er et langsiktig arbeid å få til endringer i helsevesenet. Erfaringen viser også at det er en stor fordel at det blir politisk interesse for saken, og at det blir et politisk påtrykk. Det har også være tilfelle når det gjelder vaksinasjon i apotek. Rekvireringsretten for influensa- og covid-vaksinene er resultat av politisk interesse for å involvere apotekene i vaksinasjon, forteller Tysnes.

Unngå kutt og søk kompromisser

Næringspolitikk i apoteksektoren handler mye om statsbudsjettene. Apotekavansen og statlig finansiering av legemidler, fremmes av regjeringen i de årlige statsbudsjettene, og vedtas av Stortinget. Tysnes har vært i utallige høringer i Stortinget gjennom årene, og har hatt mange møter med stortingspolitikere for å sikre best mulig rammevilkår for apotekene.

– Ofte handler det mer om å unngå nye kutt, heller enn å oppnå påplussinger i budsjettene. Slik er det dessverre. De gangene vi oppnår positive resultater, er det som regel fordi vi i apotekbransjen er flinke til finne alternative løsninger og inndekning for staten. Det nytter ikke å komme til politikerne og bare klage. Man må også ha en løsning, mener Tysnes.

Han peker også på hvor viktig det er å besitte fakta - Fakta har makta. Noe av det første han gjorde i foreningen var å få laget et statistikksystem som gir oversikt over det aller meste av transaksjonene i alle apotekene.

Tall er gull

– Bransjestatistikken er gull verd – bokstavelig talt. Faktabaserte argumenter gir troverdighet og skaper tillit. Sjansen for å få gjennomslag øker når det er vi som har de beste dataene om situasjonen. Jeg tror de økonomiske rammebetingelsene for apotekene kunne sett dårligere ut om det ikke var for bransjestatistikken vår, sier Tysnes.

Han innrømmer at det har vært krevende å få til reelle økninger i apotekenes inntekter fra salg av reseptpliktige varer. Det har vært vanskelig å få aksept for at apotekavansen er for lav, så lenge apotekene har klart å øke omsetningen av andre varer.

­– Men det er en grense for hvor mye salg av velværeprodukter kan kompensere for den lave inntjeningen på de prisregulerte produktene. Målet nå er i det minste å få til en prisjustering av apotekavansen, slik at pris- og lønnsøkning blir kompensert for apotek på lik linje med andre virksomheter. Dette er et prioritert område for Apotekforeningen også nå etter at jeg har gitt meg.

Revisjon, ikke revolusjon

Den tidligere direktøren for næringspolitikk mener han forlater en modernisert og endringsvillig bransje, som er opptatt av å tilpasse seg nye forventninger og å gi kundene det de trenger og vil ha.

–  Dette tar jeg med inn i Apotekutvalget. I 2001 var det en liten revolusjon som traff apotekene. Nå er det mer en tid for revisjon. Min ambisjon er å fornye apoteklovgivningen tilpasset en ny tid, men uten å gi slipp på det meget velfungerende apotekmarkedet vi har i dag. Teknologi og digitalisering kommer til å endre bransjen, men det må gjøres styrt og kontrollert og slik at det fortsatt er pasientenes beste som står i sentrum, avslutter Oddbjørn Tysnes.