– Det enorme behovet for å sikre at vi fortsatt skal ha en av verdens beste helsetjenester, har ikke endret seg. Fremdeles trenger vi å tenke nytt om hvordan vi skal løse utfordringen, sa Per T . Lund til de fremmøte.
Rett før påske kom nordmennenes dom over politikernes innsats i helsepolitikken. Eva Fosby Livgard fra analysebyrået Kantar oppsummerte funnene fra Helsepolitisk barometer, som er et samarbeid med en rekke aktører, deriblant Apotekforeningen.
– Over halvparten av befolkningen tror at kapasiteten i det offentlige helsevesenet vil være dårligere, hvis vi tenker fem år frem i tid. Det er opp fra 45 % på samme tid i fjor. Årets resultat viser at det er overveiende og økende enighet om at regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde, sa Livgard.
Hun forteller at majoriteten i alle velgergrupper etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste for å møte utfordringene i helsetjenesten.
– Det enorme behovet for å sikre at vi fortsatt skal ha en av verdens beste helsetjenester, har ikke endret seg. Fremdeles trenger vi å tenke nytt om hvordan vi skal løse utfordringene med at det blir stadig flere pasienter og pleietrengende som trenger hjelp, og stadig færre nye hender til å hjelpe, sa Per T. Lund i sitt innlegg.
Han viste til at apotekene hjelper nesten 200 000 kunder hver eneste dag, men at de har mulighet til å hjelpe flere.
– Det er opplagt at man må se til apotekene og farmasøytene. Jeg velger å tro at nye politikere og byråkrater fremover tar apotekene skikkelig i bruk i helsetjenesten.
Summen utgjør en forskjell
– Selv om helsepersonellet i apotekene bare utgjør to prosent av alt helsepersonell, trengs jo nå hver lille promille for å møte de utfordringene helsetjenesten står foran, sa Lund.
Han la frem en tankerekke der man går ut i ifra at dersom de to prosentene, som helsepersonell i apotek utgjør, kunne bidra til to prosent reduksjon i innleggelser på grunn av feil legemiddelbruk, kunne det frigjøre to prosent mer tid for fastlegene, redusere hjemmesykepleiernes tidsbruk på legemiddelhåndtering med to prosent, og så videre.
Lund mente at summen av disse to-prosentene kan gjøre oss bedre rustet til å møte eldrebølgen, skyhøye pasientforventninger og slunkne budsjetter i årene som kommer.
– Undersøkelser som Helsepolitisk barometer endrer ikke politikk over natten. Men jeg håper det kan bidra til at beslutningstakerne – politikere eller byråkrater – registrerer at de ikke alltid er helt i takt med «folkets vilje», og at det kan gi inspirasjon til å tenke noen nye tanker, og sette noen nye tiltak ut i live, sa han.
Andre resultater
- 82 % mener at på apoteket får de gode råd om legemidler og hvordan de skal brukes
- 79 % synes det er greit at apotekfarmasøyter kan fornye resepter på enkelte legemidler til behandling av kroniske sykdommer, 16 % mener det er legen som må gjøre det.
- 56 % ønsker en personlig veiledningssamtale med apotekfarmasøyt dersom de skulle begynne med et nytt legemiddel mot en kronisk sykdom
- Flest (69%) vil kontakte lege hvis de trenger enkle råd om helsen, 34 % googler og 28% vil henvende seg til apoteket.
- 78 % er enige i at helsepersonell i apotek bør ha tilgang til en digital oversikt over alle legemidlene pasienten bruker, for å kunne gi faglig veiledning om riktig bruk av legemidlene
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført 12. desember 2022 til 15. januar 2023. 2051 personer har besvart undersøkelsen, som er representativt for befolkningen over 18 år. Estimert feilmargin: +/-2,2 %-poeng. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.