Forslag om beredskapslager for legemidler trenger justering

Det mener Apotekforeningen i sitt svar på Helse- og omsorgsdepartementets høring om innretning av legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten.  

Hensikten med et beredskapslager er å gi større robusthet mot forbigående endringer i etterspørsel eller leveringsevne, samt skaffe tid til å finne alternative behandlinger ved en langvarig eller permanent svikt. For å oppnå dette må lageret bli forvaltet slik at apotekene raskt og ubyråkratisk kan få legemidler fra lageret når det ikke kan skaffes fra leverandør. 

Les hele høringssvaret fra Apotekforeningen her 

– Beredskapslager kan sikre pasientene å få legemidlene sine ved kortvarig forsyningssvikt og gi oss tid til å håndtere situasjonen ved langvarig svikt. Det er imidlertid minst like viktig med tiltak før mangelsituasjoner er oppstått, sier Hanne Andresen.

Hun er fagdirektør i Apotekforeningen, og følger opp arbeidet med legemiddelberedskap på vegne av apotekene.

For apotekene er det viktig at antall mangelsituasjoner reduseres. Slik kan pasientene få den behandlingen de skal ha, og apotekene kan unngå merarbeidet som følger av legemiddelmangel.

Beredskapsråd uten nødvendig innsikt 

Apotekforeningen er skeptisk til etablering av et nytt legemiddelberedskapsråd som kun består av offentlige etater og de regionale helseforetakene.

– Et slikt råd vil mangle den praktiske kunnskapen som vi i bransjen sitter på. Prioritering eller rasjonering som skal gjennomføres av apotek, kan ikke besluttes av et råd av offentlige byråkrater. Erfaringsmessig kan beslutninger fattet uten at aktørene deltar, føre til tiltak som blir mindre effektive og vanskelig å gjennomføre, mener Andresen.

Økonomien er lite utredet 

De nye bestemmelsene legger opp til at staten ensidig skal fastsette kompensasjonen apotekgrossistene skal få for å etablere og drive beredskapslageret. Forslaget til kompensasjon er betydelig redusert sammenliknet med vilkårene i dagens avtalebaserte ordning.

– For å sikre apotekene og dermed pasientene best mulig tilgang til kritiske legemidler er det viktig med en kompensasjon som gir grossistene insentiver til å fylle lageret. Betalingen må stå i forhold til arbeid og kostnader forbundet med etablering og vedlikehold av beredskapslageret. Vi mener disse forholdene er mangelfullt utredet og dokumentert i høringsnotatet. Dessuten mangler høringen helt en vurdering av den økte økonomiske risikoen for apotek. Beredskapslageret vil føre til at en del legemidler kommer i salg med kort holdbarhet, som kan føre til at flere pakninger må kasseres, mener Hanne Andresen.

Leverandørene må stilles til ansvar 

Hun peker også på at det er legemiddelprodusentene som sitter på nøkkelen til god beredskap. Beredskapslageret vil ikke bli fylt opp hvis ikke leverandørene faktisk leverer. Fagdirektøren er forundret over at høringsutkastet ikke drøfter krav som bør stilles til leverandørene.

– Det er viktig og nødvendig med tiltak fra myndighetene som kan sikre pasientene mot leveringssvikt av reseptpliktige legemidler. Vi mener det er nødvendig med flere endringer i de forslagene som nå har vært på høring, for å få et godt og effektivt system som sikrer at apotekene kan oppfylle sine forpliktelser overfor norske pasienter, avslutter Andresen.