Fastlegekrisen – underfinansiert og manglende arbeidsdeling
18 år etter innføringen er fastlegeordningen evaluert. Resultatene viser at pasientene ønsker bedre tilgjengelighet og kortere ventetid hos fastlegen, mens fastlegene ønsker bedre arbeidsbetingelser.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
– Vi trenger mer kunnskap for å vite hvor skoen trykker og hva som trykker i skoen, sa direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog.
Resultatene av evalueringen, som er utført av EY og Vista Analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, ble presentert i forrige uke. Helseministeren, Kommunenes sentralforbund (KS), Legeforeningen og utvalgte pasientorganisasjoner fikk muligheten til å kommentere funnene.
– Vi trenger kunnskap om hvordan pasientene opplever fastlegetilbudet, hvor skoen trykker og hva som trykker i skoen. Vi må vite hva de unge legene tenker og forventer, og vi trenger kunnskap om hva som skal til for at de erfarne legene blir i jobben sin, sa direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog.
Pasientene ønsker arbeidsdeling
Brukerundersøkelsen, som ble gjennomført av Folkehelseinstituttet, avdekket blant annet at 40 prosent av pasientene opplever at de ikke får god nok informasjon om bruk og bivirkninger av medisiner.
– Vi er storforbrukere av helsetjenestene og det er avgjørende at vi har en god fastlege. Vi må tenke nytt når det gjelder oppgavefordelingen. Er det for eksempel andre profesjoner som kan bistå? Pasienten har ikke noe imot å møte annet helsepersonell, så lenge de har tid, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
Fordeling av oppgaver ble også nevnt av generalsekretær Tove Hanche-Olsen i Norsk Pasientforening. Hun mente at arbeidsdeling og tverrfaglige team kan være en del av løsningen på fastlegekrisen.
– Vi må være åpne for nye løsninger, og vi må lære av andres erfaringer. Oppgaver kan deles på nye måter. Det er ikke vanntette skott mellom fagområder og legene skal fortsatt ha ansvaret for diagnostikk og behandling, men andre yrkesgrupper, som for eksempel godt kvalifiserte sykepleiere, kan overta noen av fastlegens oppgaver, sa Hanche-Olsen.
Overarbeidet og underfinansiert
– Rapporten er dyster lesning, sa Marit Hermansen, president i Den norske legeforening.
Hun var tydelig på at funnene fra rapporten bekreftet tilbakemeldingene fra medlemmene deres.
– Arbeidsbelastningen er for stor, mange erfarne fastleger vurderer et annet legeyrke og de unge etterlyser sosial, økonomisk og faglig trygghet, sa Hermansen.
Presidenten fortalte at gjennom de 18 årene fastlegeordningen har eksistert har den levert, men nye oppgaver har strømmet til. Samtidig har mer ansvar blitt overført til fastlegene, uten at det har blitt overført tilstrekkelig ressurser, mente hun.
– Ordningen er underfinansiert. Vi må få på plass en økonomisk opptrappingsplan. Midlene som har kommet til nå holder ikke. Nå må det komme et løft, og det må være i milliardklassen. Dette er en klar oppfordring til regjeringen, dere må få unge leger til å velge fastlegeyrket og de eldre legene til å bli, oppfordret Hermansen.
Det økonomiske aspektet ble også tatt opp av Tor Arne Gangsø, områdedirektør i Kommunenes Sentralforbund (KS), som representerer fastlegenes arbeidsgivere.
– Evalueringen slår fast at fastlegeordningen er underfinansiert og at det haster med tiltak, sa Gangsø og viste blant annet til at 7 av 10 kommuner subsidierer fastlegeordningen utover normale satser, for å rekruttere og beholde sine fastleger.