Farmasidagene 2018: Over 300 besvarte spørsmål om apotektjenester

Målet med Apotekforeningens tilstedeværelse på Farmasidagene i år var å informere om og lytte til apotekenes erfaringer med de bransjefelles helsetjenestene de tilbyr. Mange apotekansatte fortalte at de hadde kommet godt i gang.

– Et av apotekene fortalte at de hadde gjennomført over 40 Medisinstartsamtaler og at de kun hadde positive erfaringer med den nye tjenesten som ble innført i mai, sier seniorrådgiver i Apotekforeningens fagavdeling Hilde Ariansen.

Alle apotekfarmasøytene som besøkte standen til Apotekforeningen fortalte at de hadde implementert Inhalasjonsveiledning som en del av den daglige rutinen i apotekene.

– Mange ønsket å dele erfaringer og diskutere tjenesten Medisinstart, som er ny av året. Her har apotekansatte litt ulike erfaringer. En farmasøyt fra et apotek i Groruddalen fortalte at hun opplevde at de aller fleste kundene de snakket med ønsket Medisinstart-tjenesten. Et annet apotek fortalte at det var mange kunder som ikke ønsket Medisinstart, da de skulle tilbake til legen for en oppfølging. En annen apotekfarmasøyt fortalte at de fleste av hennes kunder foretrakk å ha samtalene per telefon, forteller Ariansen, som forteller at alle innspillene vil bli brukt i videre arbeid med tjenestene.

Ansatte i Apotekforeningens fagavdeling og kommunikasjonsavdeling fikk også testet kunnskapene til de som møtte opp på standen. For å være med i trekningen av et reisegavekort måtte deltakerne svare riktig på spørsmål om Medisinstart, Inhalasjonsveiledning eller Vaksinasjon.

Temaene for årets Farmasidager var kommunikasjon og smerte.

Debatt om utdanning
En av debattene i sesjonen «Kommunikasjon med pasienten» var om vi gjør nok for å utdanne studentene i helsekommunikasjon. Her deltok fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen sammen med representanter fra Universitetet i Oslo og Tromsø, Oslo Met og Boots Norge, samt en farmasistudent fra Universitetet i Oslo.

– Fremtidens apotekfarmasøyter kommer til å arbeide tettere med pasientene. Det blir større vekt på rådgivning og veiledning, støtte til egenmestring og løsning av legemiddelrelaterte problemer. Det er derfor viktig å legge større vekt på kommunikasjon i løpet av studiene. Hvordan man kommuniserer må læres, og man må trene og praktisere, sa Faksvåg.

– Utfordringene fremover blir formidable og verden forandrer seg raskt. Derfor er de 272 studentene som uteksamineres til våren bedre rustet nå enn før. Men er det nok? Spurte Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots Norge.

Alle studiestedene forklarte hvordan de ønsker å jobbe bedre med å tilrettelegge for kommunikasjonstrening under studiene.

– Kommunikasjonstrening skal inn hele tiden gjennom hele studiet. Vi er langt fra der vi skal være, men håper at vi er på rett vei, sa Henrik Shultz fra Universitetet i Oslo.

Han utfordret også apotekene til bedre å tilrettelegge for kommunikasjonstrening de seks månedene de er ute i praksis.

– Dere som jobber i apoteket kan også lære dem til å bli gode kommunikatører. Hjelp oss litt der, oppfordret han.

– Fremtidens farmasiutdanning må tilpasses utvikling av tjenester i apotek. Derfor må utdanningsinstitusjonene planlegge innholdet med det for øye at farmasøytene får en større rolle når det gjelder legemiddelbehandling og helsefremmende arbeid. Dette er fremtiden for apoteket, sa Faksvåg. 

Bedre oppfølging av veileder
Student Margrethe Kristiansen fra Universitetet i Oslo hadde snakket med mange studenter om deres opplevelser i praksisperioden før debatten, og konklusjonen hennes var at det var umulig å konkludere med en felles erfaring. Av det var erfaringene for ulike.

– Men det må være en aktiv veileder som følger opp studentene. Og det krever tid, og apoteket må legge opp til det. Studentene må vite hva som skal læres og hva som må utøves i praksis, sa hun.

Kristiansen mente at det er viktig å øve på kommunikasjon med pasient, men også med annet helsepersonell.

Sunde i Boots uttalte at hele praksisperioden er moden for revisjon. Hun mente at å tilrettelegge for 96 uker med praksis fra alle utdanningsstedene nesten er umulig.

– Vi bør se på effekten av det. Kanskje det er mulig å dele opp og legge praksisperioden til flere farmasøytiske arbeidsplasser, ikke bare apotek? Spurte Margrethe Sunde avslutningsvis.