– Du må tørre å si «ja»!
Provisorfarmasøyt Janne Smedberg har testet mange yrkesvalg innen farmasi. Hun har vært stipendiat, vært apoteker, jobbet som post-doc og jobbet på sykehusapotek.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Fremtidens helsetjeneste trenger mange typer autorisert helsepersonell, men Janne Smedberg tror at farmasøytene kan bidra mer, for eksempel ved å sette influensavaksiner.
Om under en måned går søknadsfristen for høyere utdanning ut. Farmasiutdanningen passer for de som ønsker å gjøre en forskjell; de som har lyst til å hjelpe andre mennesker med riktig legemiddelbruk eller utvikle nye legemidler.
Les mer: Om farmasiutdanningen
I ungdomstiden var Janne Smedberg veldig glad i realfag og da søknadsfristen for høyere utdanning nærmet seg, var hun ikke i tvil om at hun skulle søke ingeniørstudiet i Trondheim.
– På den tiden var det veldig «hot» for jenter å studere sivilingeniørstudiet i Trondheim. Men etter et halvt år fant jeg ut at studiet var feil for meg, sier Smedberg, som i dag jobber som seniorrådgiver i Apotekforeningen.
Smedberg flyttet hjem og høsten etter startet hun på profesjonsstudiet i farmasi ved Universitetet i Oslo. Da hun var ferdig med masteroppgaven, tipset veilederen henne om et stipend i Sverige. Det fikk hun.
–Tiden som forsker var spennende og jeg hadde tre flotte år ved Uppsala universitet. Det var spennende å bo i Stockholm, men jeg oppdaget også at en videre karriere innen akademia ikke var noe for meg, sier hun.
Lærer å jobbe hardt
Smedberg forteller at farmasiutdanningen er krevende, men at det gir en stor fordel senere i livet.
– Du lærer å jobbe hardt. Det er en viktig erfaring å ta med seg inn arbeidslivet, fordi da er du godt rustet, sier hun.
I sin rolle som seniorrådgiver i fagavdelingen har Smedberg stor nytte av å ha jobbet på apotek. Hun har også god bruk for forskerbakgrunnen sin, i blant annet kartleggingsstudier av aktuelle temaer som legemiddelmangel.
Headhuntet til sjefsstilling
I 2009 disputerte Smedberg og flyttet hjem til Norge. Der ble hun headhuntet av eieren av det lokale apoteket. Han ønsket at Smedberg skulle ta over som daglig leder på apoteket hans.
– Det er det som er så fint med farmasi, du kan teste ut mange ulike arbeidsplasser. Du kan være tilknyttet et internasjonalt forskningsmiljø eller jobbe som daglig leder i apoteket på hjemstedet ditt, sier Smedberg.
Etter to år åpnet det seg en mulighet som post-doc ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. Der jobbet Smedberg med legemidler og hvordan de påvirker gravide og ammende. Da stillingsperioden var dukket det opp en ledig stilling ved Sykehusapoteket i Drammen.
– Jeg hadde ikke prøvd å jobbe på et sykehusapotek før, så det var en spennende erfaring, forteller Smedberg.
Avlaste legene
På spørsmål om hvor viktig det er med nok farmasøyter i fremtiden svarer Smedberg at det er helt avgjørende at vi har mange typer autorisert helsepersonell.
– Legene kan ikke holde seg oppdatert på alt nytt som skjer innen diagnostisering, behandling og oppfølging, og samtidig holde seg oppdatert på legemiddelutviklingen. Fremtidens helsetjeneste trenger begge yrkesgrupper – både leger og farmasøyter, sier Smedberg, som mener at farmasøytene kan avlaste legene enda mer.
– Jeg tror at farmasøytene kan bidra mer, for eksempel å sette influensavaksiner, sier hun, og fortsetter:
– Med en økende eldre befolkning som lever lengre med kroniske sykdommer, trenger vi kompetent helsepersonell. Velger du en farmasiutdanning kan du gjøre mye forskjellig, men du må tørre å si «ja» til muligheter som dukker opp, avslutter Smedberg.