Statistikk

Bruken av smertestillende legemidler økt med 33 prosent

I løpet av ti år har forbruket av smertestillende legemidler på resept økt med nesten 33 prosent pr. innbygger. Det er de svakere smertestillende som står for økningen, mens bruken av opioider har gått ned.

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Av: Tor Ivar Kanestrøm

5. april 2022

Del.

Bruken av reseptpliktige, smertestillende legemidler øker med økt alder. (Foto Kubrix)

Apotekforeningen har ved hjelp av data fra Farmaloggs legemiddelstatistikk sett på utviklingen i bruk av smertestillende legemidler på resept i perioden 2012 til 2021.

Det har vært en betydelig økning i forbruket de siste ti årene. Fra 2012 til 2021 har forbruket pr. innbygger økt med nesten 33 prosent.

Hvis vi deler inn smertestillende i opioider og andre smertestillende, ser vi at det er de svakere smertestillende som står for økningen, mens bruken av opioider har gått ned.

Forbruket av opioider er redusert med 18 prosent

Tallene viser at forbruket av opioider økte noe fra 2012 til 2014, men deretter er det redusert. Fra toppåret 2014 er forbruket pr. innbygger redusert med 18 prosent.

Når det gjelder de mest brukte virkestoffene, har det vært en betydelig økning i bruken av oksykodon og buprenorfin¹.

De mest brukte opioder på resept i 2021:

		DDD i mill.	Endring fra 2012
N02AJ06	Kodein og paracetamol	14,7	-19 %
N02AX02	Tramadol	7,5	25 %
N02AA05	Oksykodon	3,9	61 %
N02AB03	Fentanyl	1,7	16 %
N02AA01	Morfin	1,2	-14 %
N02AE01	Buprenorfin	1,1	42 %

Tall fra Reseptregisteret for 2012 og 2020 viser at for alle de fem mest brukte virkestoffene er det en nedgang i antall DDD per pasient. Særlig stor er nedgangen for oksykodon og morfin. Dette viser at flere får behandling med disse legemidlene, men over en kortere periode eller ev. med lavere dosering.

DDD pr. bruker for de mest brukte opioider på resept i 2021 – tall fra Reseptregisteret:

		2012	2020
N02AJ06	Kodein og paracetamol	47	44
N02AX02	Tramadol	39	36
N02AA05	Oksykodon	108	66
N02AB03	Fentanyl	214	208
N02AA01	Morfin	205	128
N02AE01	Buprenorfin	53	61

Smertestillende legemidler som ikke er opioider har økt med 46 prosent

Forbruket av smertestillende legemidler når opioider er tatt ut, har økt med 46 prosent fra 2012 til 2021.

Noen smertestillende legemidler (bl.a. paracetamol og ibuprofen) selges både i reseptpliktig og reseptfrie pakninger. Fra 2012 har bruken av reseptfrie smertestillende legemidler gått noe ned². Dette kan imidlertid bare forklare en liten del av økningen i salget av reseptpliktige smertestillende legemidler.

Tabellen under viser at det særlig er bruken av paracetamol (Paracet m.fl.)og etorikoksib (Arcoxia m.fl.) som har økt fra 2012 til 2021. Det samme gjelder kombinasjonen av naproksen og esomeprazol (Vimovo) som først ble markedsført i Norge høsten 2011.

De 10 mest brukte reseptpliktige smertestillende ekskl. opioider i 2021.

ATC-kode	Virkestoff	DDD i mill	Endring fra 2012
N02BE01	Paracetamol	59,4	125 %
M01AE52	Naproksen og esomeprazol	25,9	379 %
M01AE01	Ibuprofen	14,6	1 %
M01AH05	Etorikoksib	10,2	455 %
M01AB05	Diklofenak	9,9	-43 %
M01AE02	Naproksen	6,4	18 %
M01AX05	Glukosamin	4,6	-23 %
M01AH01	Celekoksib	2,1	179 %
M01AB55	Diklofenak, kombinasjoner	1,3	-40 %
M01AC01	Piroksikam	1,0	-61 %

Elder og kvinner bruker mest

Bruken av reseptpliktige, smertestillende legemidler øker med økt alder. Barn mellom 0 og 10 år bruker nesten ikke slike legemidler på resept (69 DDD per 1 000 innbygger). Forbruket er høyest for aldersgruppen over 70 år med 56 058 DDD per 1 000 innbyggere i 2021.

I alle aldersgrupper bruker kvinner mer av disse legemidlene enn menn. Forskjellene er størst for de yngste aldersgruppene. Jenter mellom 10 og 20 år bruker 134 pst. mer smertestillende enn gutter på samme alder. For aldersgruppene 20 til 30 år og 30 til 50 år bruker kvinner hhv. 85 og 74 pst. mer. For de mellom 50 og 70 år og for de over 70 er kvinnenes forbruk hhv 63 og 64 pst. høyere enn menns.

I figuren under har vi satt forbruket lik 100 for alle aldersgrupper i 2012 for å se på prosentvis endring i forbruket for de ulike aldersgruppene. Økningen i forbruk pr innbygger er minst i aldersgruppene 10 til 20 år og for 70+ år. Størst relativ økning i forbruket finner vi blant 20-30-åringer, der forbruket har økt med 50 prosent i perioden. Hvis vi skiller mellom kjønnene finner vi at kvinner har hatt en større økning i forbruket i aldersgruppene under 50 år, mens det er små forskjeller i prosentvis endring mellom kjønnene for de over 50 år.

Fotnoter, kommentarer og definisjoner

Definisjon smertestillende

I denne analysen er det benyttet samme definisjon på smertestillende midler som Reseptregisteret. Dette inkluderer følgende ATC-koder:

Analysen omfatter kun reseptsalget

I 2021 ble det utlevert 179 mill. definerte døgndoser (DDD) reseptpliktige smertestillende midler i Norge. Av dette totalsalget ble 169 mill. DDD solgt etter resept. Det resterende er solgt etter ordre, bl.a. til sykehus og sykehjem. Denne analysen omfatter kun reseptsalget, der vi har informasjon om brukerens alder og kjønn.

Hva er DDD?

DDD er en internasjonal måleenhet for antatt gjennomsnittlig døgndose av et legemiddel bruk ved preparatets hovedindikasjon for voksne. Vi bruker DDD blant annet for å sammenlikne legemiddelbruk over tid.

Fotnoter

¹Det er kun sett på forbruket av buprenorfin med ATC-kode N02AE01. ATC-kode N07BC01 er også virkestoffet buprenorfin, men denne ATC-koden inneholder legemidler ved opioidavhengighet.

²Dette kommer frem av Farmaloggs legemiddelstatistikk over salg fra apotek og data fra FHI.