Brett opp ermene! - Vaksinestikk er den nye normalen
Influensavaksine, oppfriskningsdose av koronavaksine, pneumokokkvaksine og oppfriskningsdose av vaksinene man fikk som barn. Vaksinering er høstens «buzz-ord».
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
For å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen ytterligere, er fagdirektørens anbefaling til norske helsepolitikere at farmasøytenes rekvireringsrett bør utvides til alle ikke-levende vaksiner.
Det er særlig tre vaksiner myndighetene anbefaler til risikogruppen denne høsten: influensavaksine, koronavaksine og pneumokokkvaksine.
I tillegg er det snakk om endelig å komme i gang med et voksenvaksinasjonsprogram, som inkluderer oppfriskningsdose mot difteri, stivkrampe, polio og kikhoste. Her er samfunnet allerede på etterskudd. Kun halvparten av befolkningen vet at man må friske opp vaksiner i voksen alder.
Vaksinering er et av de viktigste virkemidlene for å forebygge smittsomme sykdommer. Her er tre grunner:
1: Vaksiner er forebyggende
Når vi blir eldre svekkes immunsystemet, og vi blir mer sårbare når det gjelder alvorlig sykdom. Eldre som rammes av alvorlige luftveissykdommer blir ofte svært redusert. For de over 65 år anbefaler FHI spesielt influensavaksine, oppfriskningsdose med koronavaksine, samt pneumokokkvaksine. Først og fremst for å unngå alvorlig sykdom, men også for å hindre spredning og redusere belastningen på helsetjenesten.
2: Vaksiner reduserer antibiotikabruken.
En annen grunn er behovet for å redusere bruken av antibiotika. Det så lenge ut til at antibiotikabruken i Norge var på vei ned, men nå er den på vei oppover. Det er urovekkende! Flere vil kunne få alvorlig sykdomsforløp som må behandles med antibiotika. Både sykdommen og antibiotikabruken kunne vært forebygget med vaksiner, og dette må få mer oppmerksomhet.
3: Vaksiner må friskes opp
Et vaksinasjonsprogram for voksne har vært diskutert i mange år, og oppfriskningsdoser mot blant annet difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør inkluderes. Vi er ikke på målsatt vaksinasjonsgrad for flere vaksiner i den voksne befolkningen. Et slikt program må prioriteres nå, og både myndighetene og den enkelte av oss må brette opp ermene. Til sammen er det mange stikk som skal settes.
Hvordan kan apotekene bidra?
Etter noen år med influensavaksinering i apotek, vet nå åtte av ti nordmenn at man kan ta vaksinen der. Den høye kjennskapen til tilbudet og tilbakemeldinger fra de som vaksineres i apotek viser at apotekene er et naturlig og verdsatt sted for vaksinering. Norske apotek har hittil i år satt over en 300 000 vaksiner. Det er jeg veldig stolt av!
Apotekenes gode tilgjengelighet og det at man ikke trenger resept fra legen, gjør at folk strømmer til apotekene for å bli vaksinert. Nylig ble vi kjent med at franske helsemyndigheter på nyåret gir apotekfarmasøyter rett til å rekvirere og sette alle ikke-levende vaksiner. I mange land tilrettelegger myndighetene for økt bruk av apotek i dette viktige arbeidet nå.
For å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen ytterligere, er min konkrete anbefaling til norske helsepolitikere at farmasøytenes rekvireringsrett bør utvides til alle ikke-levende vaksiner. I tillegg bør det opprettes en profesjonsnøytral vaksinetakst. Det vil si at det må etableres ordninger som sikrer at det koster det samme å bli vaksinert uavhengig om man velger fastlege, kommunale tilbud, private helsetilbud eller apotek.
Med gode retningslinjer for hvem som skal ta vaksiner og når, kan apotek utgjøre en forskjell. De ansatte i apotekene er klare til å brette opp ermene!