Bedre behandling ga økte blåreseptutgifter i 2020
Utgiftene til blåreseptlegemidler økte med over 900 millioner kroner fra 2019 til 2020. Mer moderne og effektive legemidler forklarer mye av økningen.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
En stor andel av økningen forklares av at migrenepasienter og personer med risiko for blodpropp har fått dekket utgiftene til moderne og effektive legemidler.
En stor andel av økningen forklares av at migrenepasienter og personer med risiko for blodpropp har fått dekket utgiftene til moderne og effektive legemidler. Halvparten av de økte legemiddelutgiftene skyldes mer bruk av blåreseptmedisiner.
Les mer: Apotekforeningen har undersøkt hvordan utgiftene i blåreseptordningen har utviklet seg fra 2019 til 2020.
De senere år har en del dyrere legemidler blitt flyttet ut av blåreseptordningen og inn i sykehusbudsjettene. I årene dette har skjedd, har veksten i blåreseptutgiftene blitt tilsvarende redusert. Overføringen av finansieringsansvar har vært mindre fra 2019 til 2020 enn i årene før.
Kostnadsutviklingen til legemidler på blå resept har de siste årene vært preget av:
- Trinnprislegemidler med generisk konkurranse står for en større del av pakningene, og bidrar til prisreduksjon.
- Jevn og stor økning i forbruket, med 3-4 prosent vekst årlig.
- Svekkelse av kronekursen siden 2013 har ført til økning i legemiddelprisene i Norge.
Utviklingen fra 2019 til -20 er preget av de samme tendensene. Den totale kostnadsveksten er på 8,2 prosent, tilsvarende 928 mill kroner. Forbruket målt i døgndoser har økt med 4,1 prosent, som dermed kan forklare halvparten av utgiftsveksten. Flere eldre som bruker flere legemidler er hovedårsaken til forbruksveksten.
De legemidlene som har bidratt mest til kostnadsøkning det siste året er:
- Inkluderingen av nye migrenemidler på blå resept
- Fortsatt vekst i bruken av Eliquis, som motvirker dannelse av blodpropp.