Arendalsuka: Hvorfor vaksinerer vi oss ikke?
Folk vet ikke nok om hvorfor de bør vaksinere seg mot influensa, er en av konklusjonene etter vaksinasjonsdebatten i Arendal.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
– Vi skal ikke bare tenke på oss selv. Selv om jeg takler en influensa, kan det hende at naboen min, baby’en til naboen eller bestemor ikke har en god nok helse for å takle en influensa, sier Ingeborg Senneset, en av paneldeltakerne under Arendalsuka.
Temaet for Apotekforeningens og Norges Farmaceutiske Forenings debatt under Arendalsuka var den lave vaksinasjonsdekningen blant nordmenn.
I sesongen 2016/16 døde 1700 personer av influensa. Målet til Folkehelseinstituttet (FHI) er en vaksinasjonsdekning i risikogruppen på 75 prosent. De jobber for å informere om nytten av influensavaksinering.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, forteller at selv om hun nærmer seg risikogruppe-alderen, føler hun seg frisk og forstår dermed ikke hvorfor hun skal ta vaksinen.
Det har kanskje noe med måten man forteller om viktigheten av vaksinasjon på. Hvordan skal man fortelle om influensavaksinen slik at min målgruppe, som føler at vi er friske, forstår at den er viktig? spør hun.
Overlege ved FHI Preben Aavitsland innrømmer at det er store informasjonsutfordringer, særlig fordi vaksinen er ny hver høst.
– Vi har ikke helt klart å forklare at influensa faktisk er en alvorlig sykdom. Det er et stort sykdomsspekter, noen blir veldig dårlige og noen merker det knapt. Vi vet at det er mange hundre som dør av influensa. Influensa utløser hjerteinfarkt, hjerneslag og andre sykdommer. Personer som har dårlig helse fra før og som får influensa, kan lede til at flere dør, sier han.
Frykter antibiotikaresistens mer enn terror
Antibiotikaresistens er en trussel mot moderne medisin og vi står i fare for ikke å kunne beskytte oss mot enkle sår eller utføre operasjoner dersom antibiotika slutter å fungere.
Ingeborg Senneset er utdannet sykepleier, men jobber nå som journalist. Hun er svært bekymret for antibiotikaresistens og er mer redd for antibiotikaresistens enn terror.
– Statistisk sett er det en mye større fare for menneskeheten og for hver enkelt av oss, spesielt for de svakeste. Det viktigste for å slippe å bruke mye antibiotika er å ikke bli syk, og for å sikre at man ikke blir syk kan man vaksinere seg, sier Senneset.
Det er overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland enig i:
– Antibiotikaresistens er et globalt problem, og det er et globalt ansvar å løse det. Å vaksinere oss mot influensa er ett tiltak. Bedre smittevern, der hygiene og vaksinasjon inngår, er viktig, sier Aavitsland.
Videre mener Aavitsland at enhver helsepersonellgruppe kan sette vaksiner.
– Den yrkesgruppen som vaksinerer flest mot influensa hver høst har tre år videregående skole. De heter helsesekretærer og er godkjent helsepersonell. Man trenger 2-3 timers opplæring for å sette vaksiner. I Arendal har vi legekontorer, apotek, vaksinasjonskontor, hjemmesykepleier og personell på omsorgsboliger som setter vaksine. Vi må bruke ulike virkemidler, poengterer han.
«Influensa-influensere»
Administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund, mener det er tre årsaker til at vaksinasjonsdekningen blant nordmenn er lavere enn i andre land vi liker å sammenligne oss med:
– Vi har en informasjonsutfordring. Folk flest har ikke blitt informert om hva dette dreier seg om. Det har også noe å gjøre med tilgjengelighet, og der kommer apotekene inn. Nordmenn besøker et apotek 4-5 ganger oftere enn et legekontor. I Irland er apotekene tatt i bruk som et alternativ, og da spratt vaksinasjonsdekningen opp med 13 prosent. Den tredje grunnen er knyttet til pris. Noen må beslutte hvem som skal betale regningen for vaksinasjonen, sier Lund.
Senneset er enige i at manglende informasjon er en av forklaringene til at ikke flere nordmenn vaksinerer seg.
– Vi må få med media som kan formidle hvor farlig influensa faktisk er. Influensaepidemi er på WHOs topp-10 liste for globale farer fremover. Bedre folkeopplysning må til, sier Senneset.
Hun mener at det mangler «influensa-influensere», altså engasjerte og kunnskapsrike helsepersonell som kan skape engasjement om influensavaksinasjon.
Rønnaug Larsen mener at farmasøytene kan være slike «influensa-influensere» og viser til prøveprosjektene som ble gjennomført forrige sesong.
– Vi som jobber på apotek er aktivt med på å diskutere legemidler og forebygging av sykdommer hver eneste dag. Grunnen til at farmasøytene engasjerer seg er at vi ser at vaksinering er en av de beste måtene å forebygge en rekke sykdommer på. Ved å holde oss frisk, unngår vi å bruke antibiotika, sier lederen for farmasøytene i Norge.
Klare til å stikke
På Vitusapoteket i Arendal har de nylig ansatt en apoteker som kommer fra Portugal. Han har god erfaring med å sette vaksine. Filipe Barbosa er utdannet farmasøyt i Portugal og kom til Norge for 2 år siden. Han vet av erfaring fra hjemlandet at apotekene er et svært egnet sted for å sette influensavaksine.
– Portugal innførte tilbud om influensavaksinering i apoteket allerede i 2007. For kundene er det mye enklere å stikke innom apoteket enn å dra til fastlegen, sier han.
I 2007 ble det gjennomført en lovendring i Portugal som ga farmasøyter tillatelse til å vaksinere. Siden da har ca. en tredjedel av befolkningen fått influensavaksine på apoteket årlig, ifølge Barbosa.
Til høsten skal Folkehelseinstituttet levere to utredninger om influensavaksinasjon og voksenvaksinasjonsprogram til Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningen om influensavaksinasjon skal foreslå tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen.