Apotekene ønsker svar om legemiddelberedskapen
Hvilke mulige konsekvenser kan krigen i Ukraina og den usikre internasjonale situasjonen få? Det diskuterte Nasjonal Legemiddelberedskapskomite på et møte 24. mars der Apotekforeningen deltok.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Erfaringsmessig vet vi at kriser kan føre til ubegrunnet hamstring av legemidler. Det gjelder å være forberedt. Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.
Tidlig i mars sendte Apotekforeningen en henvendelse til Helsedirektoratet om legemiddelberedskapen i lys av situasjonen i Ukraina.
– Vi har foreløpig ikke fått svar på hvordan myndighetene vurderer legemiddelberedskapen i dagens alvorlige situasjon, men på bakgrunn av vår henvendelse ble saken diskutert i Nasjonal legemiddelberedskapskomite denne uken, forteller Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen, som deltok i møtet.
Får frem apotekenes synspunkter
I komiteen sitter det representanter for både helsemyndighetene, legemiddelprodusenter, grossister, apotek, pasienter og fagekspertise. I møtet presenterte Tysnes apotekbransjens innspill og synspunkter på ansvar, roller og behov for avklaringer.
– Det er en stor styrke at man her har representert hele bredden i beredskapsarbeidet, med alle berørte aktører. Det gjør at myndighetene har rask tilgang på spisskompetanse innen hele legemiddeldistribusjonskjeden om krisen inntreffer. Det bør myndighetene benytte seg aktivt av, mener Tysnes.
Han mener det er særlig viktig å ha tett kontakt med markedsaktørene, fordi de sitter på kunnskap som er vanskelig tilgjengelig for myndighetene.
Ingen legemiddelkrise nå
Det er ingen signaler på at krigen i Ukraina får direkte konsekvenser for legemiddelforsyningen i Norge.
– Men erfaringsmessig vet vi at kriser kan føre til ubegrunnet hamstring av legemidler. Det er i tillegg en uavklart internasjonal situasjon, der det er vanskelig å overskue langsiktige konsekvenser. Dette er forhold myndighetene må ta i betraktning når de planlegger legemiddelberedskapen, sier Tysnes.
I møtet pekte han på at apotekene i løpet av et par uker i mars ble tomme for kaliumjodid til bruk ved atomhendelser.
Mange spørsmål – få svar
Apotekforeningen stilte spørsmål om myndighetene har de verktøyene de trenger for å kunne rasjonere legemidler, for å fordele legemidler til flest mulig, eller for å ivareta behovene i en stor flyktningkrise?
– Vi er også opptatt av om det finnes retningslinjer eller offisielle råd om hvordan legemiddelbrukere bør sikre seg i en krisesituasjon. Hvor mye medisiner bør en diabetespasient eller en kreftpasient ha i sitt private medisinlager? Hvordan kan apotekene bidra til å trygge pasienter som er urolige for tilgangen til medisinene sine?
– Foreløpig har vi flere spørsmål enn vi har svar, men jeg opplever diskusjonen i Nasjonal legemiddelberedskapskomite som konstruktiv, sier Oddbjørn Tysnes.