Gå til innhold

– Det er nødvendig å få på plass et rammeverk for hvordan apotekenes betaling skal justeres med basis i lønns- og prisutvikling, mener Thor-Arne Englund.

Som ledd i innspillene til Apoteklovutvalget, laget Oslo Economics en oppsummering av beregning og regulering av priser for private helseaktører som mottar offentlig finansiering. Arbeidet ble gjort på oppdrag fra Apotekforeningen

– Notatet viser at det er variasjoner i hvilke muligheter andre private helseaktører har for å påvirke utviklingen i takster og betaling fra det offentlige. Felles for alle andre enn apotek, er imidlertid at takstene oppjusteres jevnlig. At apotekene ikke har fått prisjustert betalingen for håndtering og rådgivning om reseptlegemidler, har kostet aktørene flere hundre millioner kroner over de siste årene, forteller Thor-Arne Englund, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen.

Les Oslo Ecomomics notat

Notatet fra Oslo Economics viser at for fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter og psykologer med driftsavtale gjennomføres det årlige takst-forhandlinger. Rammekravet i forhandlingene skal sikre kostnadsdekning og inntektsøkning. Kravet til kostnadsdekning beregnes gjennom en kostnadsmodell hvor de største utgiftspostene tilegnes en indeks.

For privat laboratorie- og røntgenvirksomhet og tannhelsetjeneste er det ingen forhandling og rammen fastsettes ensidig av staten. Takstene justeres imidlertid som regel årlig i henhold til Stortingets budsjettvedtak.

– Apotekene finansieres i stor grad av en egen avanse på reseptlegemidler, som ensidig fastsettes av staten. Denne avansen er ikke justert siden dagens modell ble innført i 2018. For å sikre apotekene akseptable økonomiske rammebetingelser, er det nødvendig å få på plass et rammeverk for hvordan apotekenes betaling skal justeres med basis i lønns- og prisutvikling i samfunnet, mener Englund.