Apotek og grossister bruker mer tid og ressurser på legemiddelmangel

Tirsdag 18. juni arrangerte Apotekforeningen frokostseminar om legemiddelmangel. Der de la frem funn fra en kartleggingsstudie om legemiddelmangel i apotek for rundt 150 tilhørere,  interessen hadde vært så stor at Apotekforeningen måtte bytte til en større sal for å få plass til alle.

Kartleggingen viste at pasienter nesten to millioner ganger i året opplever ikke å få med seg legemiddelet som står på resepten. I 3/4 av tilfellene klarer apoteket likevel å skaffe legemiddelet eller et medisinsk fullgodt alternativ. 

Les mer: Legemiddelmangel rammer opptil en halv million ganger i året 

– Vi styrker våre ressurser
Kristin Fodstad fra Apotek 1 fortalte om hvordan grossistene jobber for å være best mulig forberedt på mangelsituasjoner. De har styrket sine ressurser og opprettet et eget «mangelteam».

– Vi styrker våre ressurser, vi øker våre lagre på reseptpliktige legemidler og vi investerer i nye systemer for å sikre en mer smidig fordeling av varer, fortalte Fodstad.

– Vi ser imidlertid at det er utfordrende å nå de lagernivåene vi ønsker, da det ikke alltid er tilstrekkelig varer tilgjengelig i markedet. Oftere enn før får vi ingen varer. Dersom vi ikke får tak i legemidlene vi trenger, forsøker vi alternative legemidler. Hvis vi ikke får tak i alternativer og det er en mangel som er forventet å vare melder vi ifra til Legemiddelverket, sa hun.

Legemiddelverket kan gi tillatelse til at apotek kan bytte til et uregistrert legemiddel uten å kontakte legen dersom det oppstår kritiske legemiddelmangler. Fodstad forteller at slike situasjoner krever god kontakt med andre leverandører.

– For å sikre tilstrekkelig tilgang av uregistrerte legemidler må vi ha et bredt nettverk av kvalitetssikrede levererandører. Først og frem i Europa, men også i USA og Canada. Det er fordi en mangel kan forplante seg, og vi må ofte importere legemidler fra flere land for å dekke etterspørselen i det norske markedet, sa hun.

Ingen 17. mai-stemning
Fodstad forteller at de bruker mye tid på å finne informasjon om årsakene til manglene og forventet leveringstidspunkt.

– Når vi får levering av legemidler med norsk markedsføringstillatelse fire uker før planlagt, bare noen dager etter at vi har mottatt utenlandske pakninger, er det ikke 17.mai-stemning på kontoret. Kundene vil heller ha norske varer fremfor utenlandske pakninger. Så her ønsker vi oss mer presis informasjon, sa hun.

Fodstad forteller videre at de ønsker å bistå apotekene slik at legemiddelmangel blir enklest mulig å håndtere, de utarbeider informasjonsmateriell og gir faglige råde. De ønsker å bruke enda mer tid fremover til å snakke mer med apotekene sine for å få innsyn i hvor skoen trykker.

Vanskelig å hindre hamstring
Regionsjef og tidligere apoteker ved Apotek 1 i Asker, Chris Jacobs, fortalte om sine erfaringer med legemiddelmangel.

– Vi bruker mye mer tid på å trygge pasienten, vi sjekker grossistene flere ganger i uken, vi sjekker nærliggende apotek, sa Jacobs.

Jacobs fortalte om en kunde som hadde kjørt helt fra Larvik for å få tak i medisinen sin. Da kunden ønsket flere pakninger opplevde han at det var vanskelig å hindre pasientene i å hamstre legemidlet, men at de gjør alt de kan for at kundene får den behandlingen de skal ha.  

Oddbjørn Tysnes, næringspolitisk direktør i Apotekforeningen og prosjektansvarlig for kartleggingsstudien som ble lagt frem på temaseminaret, berømmet apotekene for arbeidet de legger ned når legemiddelmangel oppstår.

– Apotekene spiller en nøkkelrolle i mangelsituasjoner fordi de møter pasientene ansikt-til-ansikt, både ved å sikre gode alternativer og for å gi pasientene god informasjon, sa Tysnes som også fortalte at apotekansatte bruker i gjennomsnitt 3,5 minutter ekstra per ekspedisjon.