Antibiotikabruken redusert med over 30 prosent
Ferske tall Apotekforeningen har hentet inn viser at bruken av antibiotika i befolkningen er redusert med 33 prosent siden 2012. – Et imponerende krafttak, mener fagdirektør Hanne Andresen.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Apotekforeningen har sett på tallene for alt salg av antibiotika fra alle landets apotek i perioden 2012 til 2020. De viser at det på landsbasis i fjor ble brukt 33 prosent færre doser antibiotika pr 1000 innbygger enn i 2012.
I regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens ble det satt et ambisiøst mål om at antibiotikabruken i befolkningen skulle reduseres med 30 prosent målt pr 1000 innbygger fra 2012 til 2020.
Nå viser tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk at dette målet er nådd med god margin.
Apotekforeningen har sett på tallene for alt salg av antibiotika[i] fra alle landets apotek i perioden 2012 til 2020. De viser at det på landsbasis i fjor ble brukt 33 prosent færre doser antibiotika pr 1000 innbygger enn i 2012.
– Dette er en veldig gledelig utvikling, og viser at helsetjenesten har tatt et krafttak for å redusere bruken. Utviklingen er positiv i både primær- og spesialisthelsetjenesten, men det ser ut til å være primærhelsetjenesten og fastlegene som har tatt det største løftet, sier Hanne Andresen i Apotekforeningen.
Les også: Vi trenger mer kunnskap om antibiotika
Viktig for å unngå resistens
I apotekene i primærhelsetjenesten er nedgangen på over 34 prosent, mens den er på 23 prosent i sykehusapotekene. En stor del av antibiotika som omsettes fra sykehusapotekene, brukes av sykehusene.
– At helsetjenesten har lykkes med denne kraftige reduksjonen i bruk av antibiotika er svært viktig i kampen mot antibiotikaresistens. Utviklingen av resistente bakterier er sett på som vår tids største helseutfordring. Uten effektive antibiotika vil behandling av mange sykdommer kunne bli satt mange tiår tilbake i tid, sier Andresen.
Hun tror både leger, annet helsepersonell og befolkningen har fått et mye mer bevisst forhold til faren for resistensutvikling. Da er det lettere å droppe antibiotika for å behandle ukompliserte infeksjoner som går over av seg selv.
Reddet av pandemien?
Figuren nedenfor viser at det var en jevn nedgang i bruken av antibiotika fra 2012 til 2018. I 2019 var det imidlertid en liten økning fra året før. Denne økningen er imidlertid mer enn kompensert i fjor, da det var en rekordstor nedgang på hele 14 prosent fra 2019. Det er tidligere vist at antibiotikabruken falt dramatisk våren 2020, som følge av de strenge smitteverntiltakene som ble innført. Denne nedgangen har holdt seg utover i året.
– All ære til arbeidet som er gjort for å redusere antibiotikabruken, men uten de strenge smitteverntiltakene vi opplevde i fjor, er det ikke sikkert vi hadde kommet helt i mål. Det er vanskelig å se noe positivt med koronapandemien, men den har nok i det minste bidratt til færre infeksjonssykdommer og mindre bruk av antibiotika, avslutter Andresen.
Små forskjeller mellom fylkene
Tallene viser at det er små forskjeller mellom fylkene, men reduksjonen er aller størst i Oslo, med 37 prosent. De eneste fylkene som ikke har nådd målet om 30 prosent reduksjon er Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark. Men med 29 prosent reduksjon i begge fylker, er de ikke langt unna målet.
[i] Alle antibiotika målt i definerte døgndoser (DDD). Tallene omfatter ikke metenamin (Hiprex), som er et antibakterielt middel som ikke forårsaker resistens.