Antibiotikabruken i Norge er på vei opp

Det ser ut til at helsetjenesten ikke har klart å oppnå en varig reduksjon av antibiotiakbruken. Etter at smitteverntiltakene ble opphevet i februar 2022 er det registrert en betydelig økning i bruken av antibiotika. Fra andre kvartal 2021 til andre kvartal 2022 har antibiotikabruken steget med 27 prosent.

Det viser tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk som Apotekforeningen har innhentet. 

Myndighetenes målsetning i Handlingsplan mot antibiotikaresistens, var at bruken av antibiotika til mennesker skulle reduseres med 30 prosent fra 2012 til 2020. Fra 2012 til 2018 var det en jevn nedgang i antibiotikabruken, før det kom en liten økning i 2019. I 2020 ble bruken kraftig redusert. Farmaloggs legemiddelstatistikk viste at bruken var redusert med 32 prosent i 2020 sammenliknet med 2012. Myndighetenes mål ble dermed nådd. I 2021 fortsatte den positive utviklingen og året endte opp med en nedgang på 33 prosent sammenlignet med 2012.  

Årlig reduksjon i DDD per 1000 innbygger sammenlignet med 2012

Det antas at antibiotikabruken i 2020 og 2021 ble sterkt påvirket av koronapandemien, som førte til vesentlig færre bakterieinfeksjoner. Denne antakelsen styrkes nå av ferske tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk. Bruken av antibiotika i perioden april til juni i år var om lag 30 prosent høyere enn i samme periode i 2020 og 2021. Bruken i denne perioden i år var høyere enn samme periode i 2018 og bare 19 prosent lavere enn 2012.

Reduksjon i DDD per 1000 innbygger i 2. kvartal, sammenlignet med 2012

– Det er veldig positivt at helsetjenesten klarte å nå det ambisiøse målet i handlingsplanen. Redusert antibiotikabruk er det viktigste våpenet for å bekjempe resistens, og dermed beholde antibiotika som et effektivt legemiddel mot infeksjoner, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.  

– Bruken så langt i 2022 viser imidlertid at kampen for redusert antibiotikabruk ikke er vunnet.   Vaksinering mot virusinfeksjoner som korona og influensa er viktige virkemidler i denne kampen, fordi mange får følgesykdommer som i mange tilfeller må behandles med antibiotika. Høy vaksinedekning hos risikogruppene er et viktig tiltak, der også apotekene kan bidra, mener Andresen.  

Om tallene:  

• Alle prosentvise endringer gjelder pr 1000 innbygger, og hensyntar endringer i folkemengden.  
• Tallene omfatter både salg fra sykehusapotek, som hovedsakelig leverer til sykehusene, og primærapotekene som leverer direkte til publikum.  
• Tallene omfatter ikke metenamin, som er et antibakterielt middel som ikke forårsaker resistensutvikling.