Antibiotikabruken fortsetter å falle
De ti første månedene i år ligger forbruket 6 prosent lavere enn samme periode i fjor. Sammenlignet med 2012 har forbruket falt med 36 prosent pr 1 000 innbygger.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Statistikken viser at antibiotikabruken var redusert med 32 prosent ved utgangen av 2020. I 2021 har den positive utviklingen fortsatt, og er ned 36 prosent sammenlignet med 2012.
Det viser ferske tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk som Apotekforeningen har innhentet i forbindelse med Verdens antibiotikadag 18. november.
Myndighetenes målsetning i Handlingsplan mot antibiotikaresistens, var at bruken av antibiotika til mennesker skulle reduseres med 30 prosent fra 2012 til 2020. Statistikken viser at bruken var redusert med 32 prosent ved utgangen av 2020. I 2021 har den positive utviklingen fortsatt, og er ned 36 prosent sammenlignet med 2012.
– Det er veldig positivt at helsetjenesten har klart å nå det ambisiøse målet i handlingsplanen, og at utviklingen fortsetter i år. Redusert antibiotikabruk er det viktigste våpenet for å bekjempe resistens, og dermed beholde antibiotika som et effektivt legemiddel mot infeksjoner, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.
Godt hjulpet av koronapandemien
Andresen tror den positive utviklingen er godt hjulpet av koronapandemien, som har ført til færre bakterieinfeksjoner i fjor og i år. I 2019 økte bruken av antibiotika noe, men denne økningen er snudd til kraftig reduksjon i fjor, en utvikling som er videreført i år.
Tallene for primærhelsetjenesten viser en enda mer positiv utvikling, ved at antall solgte doser fra apotekene unntatt sykehusapotekene er redusert med nesten 38 prosent pr 1000 innbygger i perioden januar til oktober i år sammenlignet med samme periode i 2012. Antall doser som er utlevert gjennom sykehusapotekene er redusert med 29 prosent.
– Dette viser at fastlegene har gjort en kjempeinnsats for å redusere bruken av antibiotika, og at sykehuslegene er på god vei etter. Det som er synd, er at sykehusenes bruk av bredspektret antibiotika er det som har minst reduksjon. Bredspektret antibiotika representerer den største risikoen for resistensutvikling, sier Andresen.
Agder skiller seg ut
Agder er det fylket der det brukes mest antibiotika pr innbygger, fulgt av Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark. Hittil i år har Egdene brukt 9 prosent mer antibiotika enn landsgjennomsnittet. I alle de øvrige fylkene er avviket fra gjennomsnittet innenfor +/- 3 prosentpoeng.
Det brukes minst antibiotika i Rogaland, Viken og Trøndelag.
– Jeg oppfatter det som positivt at det er ganske små fylkesforskjeller. Det indikerer at retningslinjene for bruk av antibiotika blir praktisert ganske likt i hele landet. De forskjellene som er, kan sannsynligvis forklares med forskjeller i sykdomsbyrden, tror Hanne Andresen.
Tallene viser imidlertid ganske store forskjeller mellom fylkene når det gjelder reduksjon i antibiotikabruken. I Oslo har det vært en reduksjon på over 40 prosent fra 2012, mens den laveste nedgangen er i Vestfold og Telemark, med 33 prosent.
Om tallene:
- Alle tall gjelder perioden januar til oktober for årene 2012 til 2021, for å kunne sammenligne over år frem til 2021.
- Alle prosentvise endringer gjelder pr 1000 innbygger, og hensyntar endringer i folkemengden.
- Alle tall gjelder salg av antibiotika fra apotek pr fylke. Det kan dermed være noe avvik mellom hvor brukeren er bosatt, og hvor antibiotikumet er hentet ut fra apotek.
- Hvis ikke annet er oppgitt omfatter tallene både salg fra sykehusapotek, som hovedsakelig leverer til sykehusene, og primærapotekene som leverer direkte til publikum.
- Tallene omfatter ikke metenamin, som er et antibakterielt middel som ikke forårsaker resistensutvikling.