I fjor økte antall døgndoser reseptlegemidler med 2,2 prosent fra året før, til 541 doser pr. innbygger i gjennomsnitt. Dette tilsvarer at hver nordmann tar 1,5 medisindoser hver eneste dag, hele året.
Av de 5 690 kroner vi i gjennomsnitt brukte hver til legemidler i fjor, betalte vi bare omkring 1 300 kroner av egen lomme. Av dette brukte vi 570 kroner på reseptfrie legemidler i apotek.
De eldste bruker mest
I fjor økte antall døgndoser reseptlegemidler med 2,2 prosent fra året før, til 541 doser pr. innbygger i gjennomsnitt. Dette tilsvarer at hver nordmann tar 1,5 medisindoser hver eneste dag, hele året. Forbruket av reseptpliktige legemidler pr. innbygger har økt med 22 prosent siden 2010.
Det er store forskjeller i legemiddelbruken mellom ulike aldersgrupper. Mens befolkningen over 70 år i gjennomsnitt bruker 4,3 legemiddeldoser daglig, bruker 50-69-åringene 2,2 doser. At det blir flere eldre er derfor en viktig forklaring på hvorfor befolkningen i gjennomsnitt bruker flere legemidler. Fra 2010 til 2020 har folketallet i Norge økt med 10 prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 31 prosent.
– At legemiddelbruken har økt med over 20 prosent siden 2010, er et forvarsel om den utviklingen vi står foran når antallet eldre i Norge øker kraftig de neste tiårene. Med flere legemidler pr. pasient, blir det ekstra viktig at pasientene får den veiledningen de trenger for å få maksimal effekt av de legemidlene de bruker. Dårlig effekt er dårlig ressursbruk. Apotekene kan spille en avgjørende rolle for å sikre pasientene trygg og riktig legemiddelbruk, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.
Helsetjenester som tilbys i apotekene som inhalasjonsveiledning og medisinstart, er eksempler på viktige bidrag til riktig legemiddelbruk, i tillegg til all den veiledningen som hver dag gis til pasienter som henter ut medisinene sine.
Legemidler ved hjerte- og karlidelser mest brukt
Fem av de ti mest bruke legemidlene er til forebygging eller behandling av hjerte- og karlidelser. Ifølge tall fra Reseptregisteret var det 600 000 personer som hentet ut kolesterolsenkende legemidler, som atorvastatin, fra apotek i 2019. 350 000 personer brukte acetylsalisylsyre.
De 10 mest brukte legemidlene målt i Definerte døgndoser (DDD) – 2020
|
Virkestoff (eksempel på legemiddel) |
Behandling av… |
Mill. DDD |
|
Atorvastatin (Lipitor) |
Høyt kolesterol |
208,6 |
|
Acetylsalisylsyre (Albyl-E) |
Hjerte-/ karlidelser |
112,3 |
|
Kandesartan (Atacand) |
Høyt blodtrykk |
76,5 |
|
Amlodipin (Norvasc) |
Høyt blodtrykk |
73,1 |
|
Paracetamol (Paracet) |
Smerte |
72,4 |
|
Cetirizin (Zyrtec) |
Allergi |
70,8 |
|
Pantoprazol (Somac) |
Reflukssykdom |
63,4 |
|
Desloratadin (Aerius) |
Allergi |
58,3 |
|
Ramipril (Triatec) |
Høyt blodtrykk |
57,4 |
|
Kolekalsiferol (Divisun) |
D-vitaminmangel |
54,6 |
Legemidler for 30,5 milliarder kroner
Ved utgangen av 2020 var det 988 apotek i Norge. Apotekene hadde en total omsetning på 40,2 milliarder kroner i fjor, en økning på 6,9 prosent fra 2019. Legemidlene sto for 30,5 milliarder av omsetningen. Av dette utgjør reseptlegemidlene 27,4 milliarder kroner.
– Forbruket av legemidler har hatt en stabil vekst på omkring to prosent årlig over flere år, men har vært litt økende de siste årene. Omsetningen har økt mer enn forbruket. Det er særlig to forklaringer på dette. For det første blir det tatt i bruk flere nye, kostbare legemidler. Dette betyr bedre behandling for pasientene, men også økte legemiddelutgifter, forklarer Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.
For det andre ser man fortsatt effekter av den svake norske kronen.
– Når norske legemiddelpriser baseres på prisene ute i Europa, slår den svake kronen rett inn i prisene her i landet, sier Tysnes.
Han understreker at selv om omsetningen øker i apotekene, går det meste av dette videre til legemiddelprodusentene i form av høyere priser og til staten i form av merverdiavgift.
Se mer statistikk på våre statistikksider.