1,9 millioner nordmenn driver med organisert idrett i ulike idrettsklubber, idrettslag eller særforbund. (Illustrasjon Shutterstock)
– Alle er imot doping. Vi har en god kultur på det i Norge. Det folk ikke tenker på er at det finnes ubevist doping. Mange vet rett og slett ikke at legemidlet de bruker står på dopinglista. Eller at det kan være ulovlige stoffer i kosttilskuddet de har kjøpt fra utlandet, sier farmasøyt og medisinsk fagrådgiver Astrid Gjelstad i Antidoping Norge.
1,9 millioner nordmenn er med i idrett
Hun forteller at 1,9 millioner nordmenn driver med organisert idrett i ulike idrettsklubber, idrettslag eller særforbund som er medlem av Norges idrettsforbund. Alle over 15 år kan bli dopingtestet. I prinsippet kan noen som spiller på et sjettedivisjonslag i fotball bli dopingtestet.
– Utøvere kan bli testet både i forbindelse med konkurranser og utenom konkurranser. Noen stoffer er forbudt i forbindelse med konkurranser, mens andre stoffer er alltid forbudt, sier hun.
Mange har fått med seg at noen legemidler mot astma står på dopinglista. Mindre kjent er det at for eksempel legemidler mot ADHD også står på dopinglista.
– 13 prosent av medisinene vi bruker står på dopinglisten. Det eneste reseptfrie legemidlet som står på dopinglisten, er et middel mot hemoroider.
Helsepersonell vet lite om doping
Gjelstad mener det er for lite oppmerksomhet rundt dopingregelverket og hvem som er omfattet av regelverket blant helsepersonell. Ofte tenker ikke fastlegene på å spørre om pasienten er idrettsutøver.
– Jeg tror ikke helsepersonell vet hvor mange dopingregelverket faktisk gjelder for. Vi ønsker å samarbeide med helsepersonell og øke bevisstheten om at dopingregelverket ikke bare gjelder for eliteutøverne våre, men også dem som driver med breddeidrett.
Hun mener at apotek er en spesielt viktig arena for å spre informasjon. Apotekforeningen og Antidoping Norge har nå samarbeidet om informasjon til apotekansatte. Det er blant annet opprettet en egen side på apotekenes felles intranett, som handler om nyttig informasjon om dopingregelverk og råd til apotekansatte om hvordan de kan gi riktig veiledning.
– Ideelt sett skulle jeg sett at apotekansatte alltid spurte om legemiddelbrukeren driver med idrett og om de i så fall er klar over at de er omfattet av regelverket. Ved å stille det spørsmålet kan de være med på å forhindre en dopingsak, sier Gjelstad.
Viktig å være føre var
Antidoping Norge får hver dag to til fire henvendelser om legemidler og doping.
– Det er store mørketall. Vi har mange eksempler på at breddeutøver har testet positivt i forbindelse med en dopingkontroll. Hadde de vært klar over at legemidlet de brukte stod på dopinglisten, kunne de ha sendt inn dokumentasjon på det. Men hvis de ikke vet at det står på lista, har de ikke skaffet riktig dokumentasjon og heller ikke sendt dette inn til oss. Dermed blir de tatt i kontroll, sier Gjelstad, og legger til:
– I slike tilfeller kan det fort skje at utøveren blir utesteng i noen måneder. Det er veldig unødvendig.
For medisinske behov lar seg som oftest fint kombinere med å drive aktivt med idrett.
– Noen idrettsutøvere som bruker astmamedisin forteller at de kvier seg for å bruke inhalatoren før konkurranser og mange tør ikke bruke den mens andre ser på. Da har det gått for langt den andre veien, sier Gjelstad.
Dopingvettregler for idrettsutøvere
- Sjekk alltid legemidlet i legemiddelsøket til Antidoping Norge eller i Felleskatalogen
- Se etter ikon av rød eller gul mann – det betyr at legemidlet står på dopingliste
- Bruker du et legemiddel som står på listen, sjekk ordning om medisinsk fritak
- Medisinske behov lar seg som oftest fint kombinere med å drive aktivt med idrett
- Generelt har vitaminer og mineraler kjøpt på norske apotek og kosttilskudd fra legemiddelprodusenter lav risiko for å få i seg forbudte stoffer
- Det er ingen skam å spørre Antidoping Norge om råd
Nyttige lenker