Gå til innhold
Færre studenter velger femårige masterprogram innen farmasiutdanningen. En årsak kan være ønske om mer fleksibilitet.

Færre studenter velger femårige masterprogram innen farmasiutdanningen. En årsak kan være ønske om mer fleksibilitet (Foto: Shutterstock).

Det viser tall fra samordna opptak.

I år kunne avgangselever og andre studielystne søke seg til over 60 000 studieplasser, deriblant 359 studieplasser øremerket farmasi. Likevel var det 12,4 prosent færre søkere til høyere utdanning i år enn i fjor.

Størst nedgang for femårig løp

Totalt for farmasiprogrammene er nedgangen fra 2021 til 2022 på 12,7 prosent. For de femårige masterprogrammene er nedgangen på hele 16,9 prosent. Når det gjelder de treårige bachelor-programmene, er nedgangen på ni prosent.

Tallene er preget av fjorårets rekordhøye søkertall. Sammenligner man med tallene fra 2020 er nedgangen på fem prosent.

– Det er dessverre en negativ trend. En forklaring på søkertallene til det femårige masterprogrammet kan være at færre vil forplikte seg til et femårig studieløp, sier Per. T. Lund i Apotekforeningen.

Anne Berit Walter, studieleder for farmasi ved OsloMet, deler Lunds teorier om hvorfor færre søker seg til femårig studieløp.

– Hvis jeg skal spekulere, kan én årsak være at bachelor, pluss eventuelt toårig masterløp, gir større fleksibilitet for hele utdanningsløpet. Etter tre år får studentene autorisasjon som helsepersonell. Det gir mange muligheter, sier Walter.

Stor pågang for ny påbyggingsmaster

Studielederen ved OsloMet forteller at de har hele 249 søkere til deres nye masterprogram med 27 studieplasser.

– Det er en nasjonal trend med nedgang i antall søkere til høyere utdanning, men vi opplever gledelig nok ikke det. Vi på OsloMet er litt «kjerringa mot strømmen», sier studielederen.

Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) er et annet av de tre studiestedene som tilbyr påbyggingsmaster i farmasi. De opplever liten endring fra 2021.

–  143 søkere hadde vår masterutdanning som førstevalg i år, mot 145 i fjor, sier Siver Moestue, studieprogramlederen for farmasi ved NTNU.

Universitetet har fremragende forskningsmiljø innen både medisinske og teknologiske fag og Studieprogramlederen forteller at farmasistudenten er attraktive for disse miljøene.

– Farmasistudentene er faglig sterke, arbeidsomme og har gode grunnleggende laboratorieferdigheter fra bachelorstudiet, sier Moestue.

Flere søkere med utdanning fra utlandet

Litt lenger nord, ved UiT Norges arktiske universitet, er søkertallene på samme nivå som før pandemien.

– Vi har 134 søkere i år, som er på nivå med 2019. Vi har god søkning fra personer med bakgrunn fra alle studiestedene med bachelorutdanning, i tillegg til en ikke ubetydelig andel med utdanning fra utenfor EU/EØS, sier Janne Erikke Mjelle, programkoordinator ved Institutt for farmasi ved UiT Norges arktiske universitet.

Programkoordinatoren beskriver det kliniske fagmiljøet ved farmasistudiet som sterkt. Kliniske farmasøyter som er ansatt på Universitetssykehus i Nord-Norge (UNN) og i kommunen er tilknyttet studiet. I tillegg har de en mentorordning som innebærer både sosiale og faglige aktiviteter.

– På siste studieår blir alle masterstudentene tilknyttet en forskningsgruppe og del av større forskningsprosjekter. Forskningsmiljøet består av sterke forskningsgrupper innen alle farmasifaglige områder, forteller Mjelle.