I januar 2008 kom rapporten «Helsetjenester i apotek». En prosjektgruppe nedsatt av Apotekforeningen hadde identifisert flere mulige helsetjenester og sentrale forutsetninger for at bransjen skulle lykkes. Helsedirektoratet gjorde samtidig et utredningsarbeid knyttet til helsehjelp i apotek og deres rapport ga klare anbefalinger.
10 år etter kan vi si at den ene av disse virkelig har blitt en suksess. Hittil har over 150.000 pasienter fått inhalasjonsveiledning og i 2018 fikk over 55.000 sjekket inhalasjonsteknikken sin på apoteket.
Les administrerende direktør Per T. Lunds oppsummering av 2018
Den ti år gamle ideen om legemiddelsamtaler i apotek, har blitt testet i ulike varianter, og er en forløper til dagens oppstartsveiledning – Medisinstart. 2. mai 2018 var en merkedag, både for oss som jobber i apotekbransjen, og for pasientene, da den første Medisinstartsamtalen ble gjennomført.
I løpet av åtte måneder har det blitt gjennomført 5000 veiledningssamtaler i apotekene. Vi vet at mange pasienter bruker hjertemedisinen sin feil. Noen glemmer å bruke den nye medisinen, noen tar dobbelt så mye som de skal og noen slutter med medisinen uten å snakke med legen. Det viser at det er behov for tjenesten.
I følge en intern kartlegging har nå 60 prosent av apotekene to eller tre sertifiserte tjenestefarmasøyter i Medisinstart. En tjenestefarmasøyt har gjennomført nødvendig opplæring og kan utøve tjenesten. Å være tjenestefarmasøyt krever både god kunnskap om spesifikke legemidler og gode kommunikasjonsevner.
Under Arendalsuka ble influensavaksinasjon satt på agendaen. Hvis det nasjonale målet om 75 prosent vaksinedekning i risikogruppen skal nås, må flere vaksinere seg. Vaksinering i apotekene vil være et viktig bidrag for å komme nærmere målet. Med det grunnlaget vi har lagt i 2018, forventer jeg at forholdene er lagt til rette for et enkelt og effektivt vaksinetilbud i apotekene fra 2019.
Apotekenes avanser på reseptpliktige legemidler er redusert flere ganger de siste årene, samtidig som avansemodellene er endret. Apotekforeningen har i 2018 hatt jevnlig kontakt med politiske myndigheter og fagmyndigheter om mulige endringer, og har gode verktøy for å dokumentere utvikling og effekter av politiske beslutninger.
Vi har også foreslått en skisse til en ny avansemodell for medisinsk forbruksmateriell. Oppgaver som utføres av et mindretall apotek, som har spesiell kompetanse, særlig på stomiområdet, bør få egen tjenesteprising.
Jeg ser frem til enda flere veiledninger og vaksinasjoner i apotekene i året vi nå er inne i!
2. mai 2018 var en merkedag for hjerte- og karpasienter og for apotekbransjen. Over 100 personer deltok på frokostseminaret om Medisinstart. Daværende statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Line Miriam Sandberg, åpnet den første Medisinstart-samtalen mellom en tjenestefarmasøyt og en hjertepasient.
Ved årets slutt var det gjennomført rundt 5000 samtaler. Hovedtyngden av pasientene er mellom 55 og 89 år.Gjennom samtalene har det blitt avdekket at mange bruker hjertemedisinen sin feil. Noen glemmer å starte opp på den nye medisinen, noen tar to likeverdige medisiner samtidig og noen slutter med medisinen uten å snakke med legen.
OM TJENESTEN: Medisinstart, også kalt oppstartsveiledning, er en tjeneste som hjelper pasienter med bedre etterlevelse av legemiddelbehandlingen. Pasienten får tilbud om to oppfølgings-samtaler med en sertifisert farmasøyt (også kalt tjenestefarmasøyt) på apoteket. Målet med tjenesten er å øke motivasjonen til å følge behandlingen legen har foreskrevet, avklare spørsmål og oppklare eventuelle bekymringer knyttet til bruken.
Medisinstart er definert som helsehjelp og er derfor journalpliktig. For første gang tilbyr apotek en tjeneste der farmasøytene må føre journal. Journalen skal alltid sendes fastlegen der legen har henvist, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen.
For å bli sertifisert tjenestefarmasøyt, må farmasøytene gjennomføre et omfattende opplæringsprogram. Alle apotekansatte har tilgang til opplæringsprogrammene gjennom e-læringsportalen. Opplæringen består av en rekke e-læringskurs og praktisk trening. Farmasøyten må bestå en avsluttende test og apotekeren signerer kompetansebeviset.
Inhalasjonsveiledning i apotek innebærer at pasienten viser inhalasjonsteknikken sin og får råd dersom det oppdages noe som kan forbedres. Gjennom Inhalasjonsveiledning skal pasienten få vite hvordan og når de skal bruke inhalasjonsmedisinen. I 2018 mottok 55 824 pasienter inhalasjonsveiledning.
I 2018 ble også evalueringsstudien av Inhalasjonsveiledning publisert i "Patient Education and Counceling". Studien viste at 7 av 10 pasienter gjør kritiske feil når de inhalerer medisinen. Det kan gå utover effekten av medisinen. Inhalasjonsveiledning fører til at 9 av 10 gjør det riktig.
OM TJENESTEN: På apoteket kan pasienten lære eller få frisket opp hvordan de bruker inhalasjonsmedisinen riktig. Tjenesten er offentlig finansiert og gratis for pasienten. Apotekfarmasøytene hjelper med å rette feil hos syv av ti pasienter som får tilbud om Inhalasjonsveiledning. De som bruker inhalasjonsmedisinen feil, kan få liten eller ingen effekt av medisinen.
Til sammen har 139 531 pasienter fått veiledning i riktig inhalasjonsteknikk siden oppstarten i mars 2016.
I 2018 har Apotekforeningen jobbet for å fremme apotekenes rolle innen influensavaksinering. Folkehelseinstituttet har et mål om å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen. Apotekene kan bidra til dette. Fra høsten 2018 tilbyr 260 apotek fra kjedene Apotek1, Vitusapotek og Ditt apotek influensavaksinering for å øke tilgjengeligheten.
Apotekansatte har høy legemiddelkompetanse og apotekene treffer personer i målgruppene daglig. I tillegg er apotekene åpne når annen helsetjeneste er stengt. Apotekene kan derfor være en viktig brikke i vaksinasjonsarbeidet - uten ekstra investeringskostnader for myndighetene.
OM TJENESTEN: For at apotek i Norge skal kunne spille en enda viktigere rolle i fremtiden er det avgjørende at tilbudet utvides til flere (alle) apotek. Apotekforeningen har nå ansvaret for å utarbeide en bransjestandard og et opplæringsprogram slik at hele apotekbransjen kan starte med influensavaksinering til høsten.
I forbindelse med budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf la Stortingets helse- og omsorgskomite frem sine merknader. Komiteen ba Helse- og omsorgsdepartementet vurdere hvilken rolle apotek kan spille for å bidra til å nå målet om at 75 prosent av risikogruppene får influensavaksine, samt en vurdering av tiltak og ressurser. Apotekforeningen forventer at Helse- og omsorgsdepartementet gjør de nødvendige grepene slik at farmasøytene allerede fra neste høst kan rekvirere influensavaksiner.
Forfalskningsdirektivet (forkortet til FMD) inneholder nye krav til sikkerhetsanordninger på legemiddelpakninger for å unngå falske legemidler. Alle norske apotek er i 2019 pålagt å sjekke status på reseptpliktige legemidler opp mot en ny nasjonal database. For å gjøre dette må apotekene ha systemer som kan lese 2D-koder.
Apotekforeningen og Legemiddelgrossistforeningen har i 2018 gjennomført et felles prosjekt for å møte kravene i EU-direktivet. Gjennom FMD-prosjektet har apotekenes datasystem, FarmaPro, blitt oppgradert slik at alle apotek og grossister i Norge har en felles løsning der legemidlene kan verifiseres. Apotekforeningen har også utarbeidet en bransjestandard for håndtering av legemidler som er underlagt krav om sikkerhetsanordninger. Den skal ivareta FMD-direktivets pasientsikkerhetsperspektiv.
DEFINISJON: Falske legemidler er enten produsert av uautorisert tilvirker eller distribuert utenfor den legale distribusjonskjeden. De kan inneholde ingredienser av lav kvalitet eller i feil doser, være bevisst feilmerket med hensyn til deres identitet eller kilde, ha falsk emballasje, feil ingredienser, lave/høye nivåer av eller ingen aktive ingredienser. Stjålne legemidler er også definert som falske legemidler dersom de re-introduseres i den legale distribusjonskjeden.
Ettersom falske legemidler ikke oppfyller EUs krav til kvalitet, sikkerhet og effekt, kan de potensielt være skadelige for pasientene. Det er blitt vanskeligere å avdekke falske legemidler, og risikoen for at falske legemidler når pasienter innenfor EU/EØS er økende. FMD er et svar på disse utfordringene.
I 2018 har man beskrevet hvilken funksjonalitet som skal være en del av den nye bransjeløsningen (Eik) for apotek. Første del av Eik ble innført høsten 2018 slik at piloteringen av Forfalskningsdirektivet kunne igangsettes. Eik skal være felles for alle apotek, men apotek/kjeder skal tilrettelegge for egen brukeropplevelse.
Samarbeidet om Eik er en viktig forutsetning for å kunne tilpasse seg den digitale utviklingen. Eik skal legge til rette for kommunikasjon med offentlige systemer og registre, samt bedre samhandlingen mellom apotekene. Med Eik vil informasjonen følge pasienten og apotekansatte kan benytte informasjonen som underlag for helsehjelp på tvers av apotekene. På den måten vil pasientene motta lik behandling uavhengig av hvor de måtte befinne seg.
8 av 10 mener beliggenhet er viktigst når de skal velge apotek
3 av 4 svarer at de får uoppfordret informasjon om hvordan legemidlene skal brukes
6 av 10 var på apoteket for å hente ut reseptpliktige medisiner
I samarbeid med apotekene og generikaleverandørene gjennomførte Apotekforeningen en oppfølging av fjorårets informasjonskampanje om generisk bytte. Nytt av året var en informasjonsfilm der kardiolog Wasim Zahid forklarer at det er trygt å bytte til et rimeligere legemiddel og at han som lege er opptatt av virkestoffet, ikke hvilket merke legemiddelet har.
Filmen ble vist på Facebook, Instagram og som annonser på ulike nettsider. I tillegg ble det utarbeidet en informasjonsbrosjyre til bruk i apotek. Målet med kampanjen var å få flere pasienter til å bytte til et likeverdig legemiddel når de blir spurt i apoteket. Resultatene viser at filmene fikk over 800.000 visninger.
Norge bruker hvert år store summer på legemidler gjennom ordninger som blå resept og frikort. Dersom alle takker ja til bytte sparer staten 2 500 000 000 kroner hvert år. Det er penger som kan brukes til at flere pasienter får bedre helsetjenester.
Generisk bytte innebærer at når pasienten kommer til apoteket kan pasienten velge mellom to medisiner med samme virkestoff. Når legen skriver ut en resept på et medikament, er det virkningen legen er opptatt av. Samme medisin kan produseres av flere firmaer, og medisinene får ulike navn. Medisinene kan også ha ulik form og farge, men virkestoffet er det samme.
Apotekets farmasøyter er eksperter på legemidler. Foreslår de et bytte, er det fordi de vet at alternativet er like bra. I tillegg garanterer Statens legemiddelverk at medisiner som er godkjent for bytte har samme virkning.
Apotekforeningen jobber for å få flere til å velge farmasiutdanning,og som året før ble rekrutteringskampanjen «Bli en hverdagshelt» gjennomført. Nytt av året var en konkurranse der deltakerne kunne vinne t-skjorter med bokstaver fra det periodiske system. Konkurransen skapte et stort engasjement og Apotekforeningen fikk inn over 15.000 forslag.
Totalt var det 1904 kvalifiserte søkere til master- og bachelorstudiene i farmasi i 2018. Av disse hadde 620 søkere farmasi som førstevalg. Blant den totale kvalifiserte søkermassen søkte 961 på masterstudiene og 943 på bachelorstudiene.
Tall fra Samordna opptak viser at det i 2018 var en økning i antall kvalifiserte søkere til provisorstudiet. Samtidig var antall søkere totalt til både Provisor og Reseptar lavere enn rekordåret 2017. Det kan skyldes endrede opptakskrav (Kjemi 1).
Sammenlignet med 2017 er det en nedgang i den totale søkermassen. Dette kan begrunnes med innføringen av krav om Kjemi 1 for bachelorstudentene. Antall kvalifiserte søkere til masterstudiene har gått litt opp.
sørge for at pasientene får de legemidlene de skal ha
hjelpe pasientene med å bruke legemidlene riktig
hjelpe kundene med å ta vare på egen helse
Apotekene skal, i tråd med apotekloven og annet regelverk, sørge for at pasientene får de legemidlene de skal ha, hjelpe pasientene med å bruke legemidlene riktig og hjelpe kundene med å ta vare på egen helse.
Apotekene skal utføre dette arbeidet slik at:
Apotekene er en del av helsetjenesten og skal samarbeide med øvrig helsepersonell for å bidra til økt pasientsikkerhet og riktig bruk av legemidler.
Apotekforeningen © 1999-2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør: Vendil Åse
Designed by Design Container Developed by 07 Interaktiv