Urimelig at apotekene skal betale for statens e-helseløsninger
Apotekforeningen og helsemyndighetene er sterkt uenige om hvordan betalingsmodellene for nasjonale e-helseløsninger skal utformes.
OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
– Vi er sterkt uenige i forslaget om at apotekene skal betale for videre drift og vedlikehold av e-resept, sier administrerende direktør Per T. Lund. Han får støtte av Anne-Lise Härter, direktør for e-helse i Apotekforeningen.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i pasientjournalloven og endringer i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren. Forslaget gjelder blant annet tilgjengeliggjøring av og betaling for de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, e-resept, kjernejournal og helsenorge.no.
Apotekforeningen mener at dersom apotekene pålegges å betale for e-resept, må departementet sikre at en slik lovfestet oppgave blir kompensert gjennom en tilsvarende økning i betalingen apotekene får for å håndtere reseptlegemidlene.
Urimelig spleiselag
– Vi kan ikke se at departementet har foretatt vesentlige endringer sammenlignet med det forslaget de fikk i retur fra Stortinget i fjor. Da sendte Stortinget forslag til ny e-helselov tilbake til helseministeren. Det er heller ikke gjort utredninger som vurderer konsekvensene for apotek, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen.
E-reseptløsningen er i ferd med å bli teknisk utdatert, og løsningen vil kreve et stort løft fremover. Kostnadene til drift og vedlikehold for e-reseptløsningen vil derfor trolig øke kraftig i årene fremover uten at konsekvensene for aktørene er belyst, mener Apotekforeningen.
– Vi er sterkt uenige i forslaget om at apotekene skal betale for videre drift og vedlikehold av e-resept, som er en løsning myndighetene pålegger apotekene å bruke, fastslår Lund.
Departementet mener at tilgjengeliggjøringen av e-resept ikke vil få noen økonomiske konsekvenser, fordi apotekene allerede benytter e-resept og er en kostnad apotekbransjen allerede har tatt. Dette er å snu saken helt på hodet, mener direktør for e-helse Anne-Lise Härter i Apotekforeningen.
– Apotekene har bidratt til en vellykket utvikling og nasjonal innføring av e-resept gjennom selv å ha tatt ansvar for både det praktiske og økonomiske knyttet til utvikling, innføring, forvaltning og drift av funksjonalitet for e-resept i apotekenes egne løsninger. Det kan ikke være noe argument for at vi også skal betale for statens løsninger, sier Härter.
Bør baseres på faktisk bruk
Departementet ber om høringsinstansenes syn på hva som vil være den mest hensiktsmessige løsningen for fordeling av kostnader mellom apotekene, og mellom apotekene og bandasjistene.
Apotekforeningen mener fordelingen i utgangspunktet bør baseres på bruk av e-resept for det enkelte apotek/bandasjist. Foreningen mener en eventuell fordeling av kostnader bør baseres på antall ekspederte varer etter resept, evt. ekspederte resepter.
– Departementet foreslår å forskriftsfeste gjeldene praksis der brukerne av helsenettet betaler en medlemsavgift. Prinsippene for beregning av medlemsavgiften videreføres, men avgiftene forskriftsfestes. Apotekforeningen mener det bør innføres en tjenestebasert betalingsmodell hvor aktørene betaler for tjenester og komponenter man faktisk bruker, avslutter Härter.
E-resept ble innført i 2011 og har vært et viktig tiltak for å bedre kvalitet og pasientsikkerheten i legemiddelhåndteringen. Apotekbransjen har hatt nytte av innføringen av e-resept.