Farmasøyter i akuttmottak gir gevinst

Ved Diakonhjemmet har de i flere år hatt kliniske farmasøyter i akuttmottaket for å innhente legemiddellister. Lisbeth Damlien Nymoen er klinisk farmasøyt og doktorgradsstipendiat ved Diakonhjemmet sykehusapotek og Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun forteller om arbeidsdagen sin.

– Vi gjennomfører systematisk legemiddelsamstemming. Det vil si at vi gjennomfører et standardisert intervju med pasienten for å finne frem til hvilke legemidler de bruker. Dersom pasienten ikke husker alle navn og doseringer, sjekker vi det opp ved å bruke Reseptformidleren, Kjernejournal eller kontakter multidoseapotek, hjemmesykepleie eller sykehjemmet. Dersom legemiddellisten ikke er riktig, kan det gå utover pasientsikkerheten.

Bruk av kliniske farmasøyter i akuttmottak er forholdsvis nytt i Norge, men også ved flere andre sykehus jobber det nå kliniske farmasøyter i akuttmottakene.

– I tillegg til å innhente legemiddellistene, har også kliniske farmasøyter kompetanse til å vurdere listen med tanke på om legemidlene er riktige for pasienten i akuttsituasjon, sier Nymoen.  

Apotekene har en viktig rolle

I en studie, som nylig ble publisert, kom det frem at de færreste akuttlegene sjekket Reseptformidleren, når de skulle få en oversikt over pasientens legemidler.

–  For om lag hver fjerde innlagte pasient ble Reseptformidleren konsulert. Det syntes vi først var litt overraskende. Men Reseptformidleren er ofte ikke helt oppdatert, så vi tror kanskje forklaringen er at legene ikke har full tillit til opplysningene der, sier Nymoen til titan.uio.no.

Apotekene bruker Reseptformidleren for å hente ut resepter. Dersom det er feil i denne må farmasøytene kontakte forskrivende lege. Doktorgradsstipendiaten mener primærapotekene også har en viktig rolle:  

– Mange pasienter har veldig god tillit til sitt lokale apotek. Apotekansatte som tar den lille samtalen om hvordan pasienten faktisk bruker legemidlene som han eller hun henter ut, kan oppklare eventuelle misforståelser og forebygge at pasienter velger å ikke ta legemidlene sine.

– Det hadde vært nyttig med en funksjon i Pasientens legemiddelliste der apotekene kan melde inn til forskrivende lege dersom de oppdager at pasientens legemiddelbruk avviker fra forskrivning, sier Nymoen.

Avgjørende å snakke med pasienten

Både i Helse Vest og i Helse Midt-Norge tester man nå ut systemer som på sikt kan gi bedre informasjonsflyt rundt legemiddellistene til pasientene ved innlegging i akuttmottak. I Helse Vest er det Pasientens legemiddelliste og i Helse Midt er det Helseplattformen.

– Selv om vi etter hvert får plattformer som bidrar til bedre informasjonsflyt, kommer man ikke utenom samtalen med pasienten. Denne samtalen er avgjørende for å avklare om legemiddelet er tatt som forskrevet, sier Nymoen.

I arbeidshverdagen til en klinisk farmasøyt avdekkes det ofte at pasienten bruker legemidler annerledes enn det som var tiltenkt ved forskrivning.

– Et eksempel fra en tidligere studie er en pasient som ble innlagt i akuttmottaket med hjerteflimmer. Ved hjelp av legemiddelsamstemming oppdaget vi at pasienten kun hadde tatt halv dose av legemidlene sine mot hjerteflimmer, avslutter Nymoen.

Det som står i Kjernejournalen, stemmer nødvendigvis ikke overens med faktisk bruk.

Om studien:

• Gjennomført i perioden oktober 2018 til januar 2019.
• Formålet var å kartlegge hvor mye tid leger i akuttmottak brukte på ulike oppgaver, med spesielt vekt på legemiddelrelaterte arbeidsoppgaver.
• Avdekket at leger i akuttmottak brukte i gjennomsnitt syv minutter og 48 sekunder på hver legemiddelliste.  
• Den første som har sett på dette spesifikke området internasjonalt. Les hele her.