Statsbudsjettet: Apotekkutt vil gi pasientene dårligere tilbud

Regjeringens budsjettforslag betyr at apotekene må kutte i sine helsefaglige tilbud. Det er dem som har behov for legemiddelfaglige råd som blir skadelidende, mener Per T. Lund.

Foreløpige beregninger tyder på at apotekene vil tape inntekter på 100 millioner kroner med det helsebudsjettet Solberg-regjeringen har lagt frem. Det blir kuttet i apotekenes inntekter fra trinnpris-legemidler. Apotekene må betale for bruk av e-resept. Apotekenes regulerte avanse på reseptlegemidler går ned, fordi ingen beløp blir prisjustert.

– Med et så stort bortfall av inntekter, ligger det i kortene at apotekene må redusere utgiftene. Da er det nærliggende at det må reduseres i antall helsepersonell. Det har allerede vært en betydelig effektivisering i apotekene de siste årene. Skal det effektiviseres mer nå, vil det opplagt gå ut over tilbudet til pasientene som er avhengig av apotekenes råd og veiledning, mener adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Skinnprosess og forsømmelse fra regjeringen

Han er opprørt over den behandlingen apotekene blir utsatt for. Det foreslåtte kuttet i inntekter fra trinnpris-legemidler skjer på grunnlag av et forslag fra Legemiddelverket som hadde høringsfrist tre dager før budsjettet ble lagt frem.

– I tillegg skriver Legemiddelverket i høringssaken at de ikke har sett godt nok på konsekvenser av forslaget, og ber høringsinstansene spesielt kommentere dette. Når de fatter alle beslutninger før høringsfristen er ute, minner det om misbruk av høringsinstituttet, og vitner om en ren skinnprosess. Helsebudsjettet var lagt lenge før høringsfristen var ute, sier Lund.

Han synes også det ligner på maktarroganse fra regjeringen, når de ikke har fulgt opp Stortingets anmodning fra i fjor om å vurdere å prisjustere apotekavansen årlig.

– At apotekenes betaling for arbeidet med reseptlegemidler står helt stille år etter år, betyr at apotekene taper omkring 50 millioner kroner årlig. Det er en forsømmelse at regjeringen ikke melder tilbake til Stortinget hvilke vurderinger som er gjort. Og det er en forsømmelse at ikke apotekenes offentlig regulerte inntekter følger pris- og lønnsutviklingen i samfunnet, mener Lund.

Urimelig e-reseptbetaling

Han mener også det er helt urimelig at apotekene fra neste år må betale for bruk av den offentlige e-reseptløsningen som de er pålagt å bruke.

– Det betyr at apotekene må betale en ekstra avgift for å kunne utføre det oppdraget myndighetene har gitt. Her påføres apotekene mange millioner kroner i ekstra utgifter, som de ikke har mulighet for å ta inn igjen på andre områder. Staten bør gjøre opp for seg, men gjør det ikke, sier Lund.

Regjeringen har nylig nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede apotekenes fremtid. I lys av det, mener Lund det er ekstra uheldig med de forslagene som er lagt inn i budsjettet.

– Å svekke apotekenes rammevilkår ytterligere nå, når helheten i apotekenes rolle og økonomi skal gjennomgås, er overraskende og svært uheldig, sier Lund.

Mer feilbruk av legemidler?

Feil legemiddelbruk er et stort helseproblem, og blant de vanligste årsakene til helseskader i helsetjenesten. Omkring 1 000 mennesker dør årlig, og mange tusen påføres varige skader av feilbruk.

– Det er få tegn til at den avgående regjeringen tar dette problemet på tilstrekkelig alvor. Med kostnadskutt og færre helsepersonell i apotekene, er det snarere en risiko for at problemene vil øke, mener Per T. Lund. 

TILBAKE