Apotekene kan løse flere problemer

Koronapandemien har minnet oss om sårbarheten, utilstrekkeligheten, avhengigheten i helsetjenesten, men også om muligheten, robustheten og tilgjengeligheten vi har.

Det er store forventninger til at samfunnet skal fortsette å bygge opp det offentlig finansierte helsetilbudet. Samtidig er det en økende erkjennelse av at dette vil være krevende i fremtiden.

Illustrasjon: Tank

Vis Skjul bildetekst

På en måte er pandemien også en påminnelse om hva vi har i vente i tiårene som kommer. Presset på helsetjenesten vil øke ytterligere. Forventningen om å ta vare på og bli tatt vare på øker. Samtidig må vi regne med at den økonomiske bærekraften kommer under press. Og vi kommer til å ha underskudd på helsepersonell. Det blir mange flere eldre, flere som bruker mange legemidler, og trolig flere som bruker legemidlene feil.

Fra problem til løsning
I det vi har kalt et posisjonsdokument (nytt vindu) for Apotek som del av løsningen på fremtidens helseutfordringer, ønsker vi å peke på nettopp hva som skal til for at apotekene kan ta et større ansvar for å løse noen av helsetjenestens problemer.

Apotekene skal fortsatt ha sin aller sterkeste posisjon knyttet til distribusjon og riktig bruk av legemidler. Dette vil være apotekenes viktigste samfunnsoppdrag også i årene fremover. Apotekene skal fortsatt være lett tilgjengelig og tilby legemiddelkompetanse der folk bor.

Men de apotekansatte har kompetanse og vilje til å gjøre mere, for flere. I mange andre vestlige land ser vi at farmasøytene og annet apotekpersonale har fått nye oppgaver i en presset helsetjeneste. I Canada er det farmasøyter som tar blodprøver og justerer legemiddeldoser i dialog med leger. I blant annet Frankrike og Irland har apotekene blitt en viktig del av vaksineberedskapen, og sørger for influensavaksinering i stort antall. I England og Skottland gir apotekene oppfølging av behandling for pasienter med kroniske sykdommer, og gjennomfører programmer for pasienter med mindre alvorlige sykdommer. I Danmark har de medisinsamtaler med pasienter i apotek.

Dette er bare noen eksempler som viser et spekter av oppgaver som kan utføres enkelt og effektivt i apotek.

På pasientens premisser
I posisjonsdokumentet vårt har vi beskrevet noen oppdiktede pasienthistorier (nytt vindu) fra en mulig, ikke altfor fjern fremtid. Historiene viser at det er mulig å se for seg mange nye oppgaver som kan utføres i apotekene. De handler om den eldre damen som har en for lang og sammensatt legemiddelliste, om den middelaldrende mannen som trenger hjelp til å få kontroll på kolesterolnivået, om hun som skal få sine gamle foreldre til å ta influensavaksinen, og om den unge kvinnen som trenger å fornye resepten på både prevensjonsmidler og allergimedisiner. Alt sammen eksempler på historier som skjer hundretusenvis av ganger hvert år, og som kunne vært litt enklere og litt mer effektivt om apoteket fikk en ny rolle. En forutsetning er selvsagt et tettere og systematisk samarbeid mellom lege og farmasøyt. Det er viktig at legen ikke skal miste oversikten, men hun må samtidig åpne for mer tverrfaglig samarbeid.

Jeg er ikke i tvil om at helsepersonellet i apotek kan utføre disse oppgavene, og dermed bidra til å løse noen av de utfordringene helsetjenesten står foran – altså ikke på langt nær alle, men i hvert fall noen. I sum ville befolkningen få en bedre, lettere tilgjengelig helsetjeneste.

Fem forutsetninger
Men det vil ikke skje over natten. Det vil heller ikke skje uten at politikere, helsemyndigheter og apoteksektoren selv tar noen grep og sørger for at noen forutsetninger blir innfridd.

• For det første må vi sikre at den farmasøytiske og helsefaglige kompetansen i apotekene blir styrket, og at det finnes rom for at den kan forbli i apotekene. Her hviler mye av ansvaret på apotekbransjen selv, men myndighetene må bidra.
   
• For det andre må det sørges for at det kommer på plass nye teknologiske løsninger og en fortsatt digitalisering av helsesektoren som inkluderer apotekene. For eksempel må farmasøyt og lege kunne kommunisere digitalt. Til dette trengs det statlig tilrettelegging og bevilgninger, og gode insentiver for aktørene.
   
• For det tredje må det skje en utvikling av lov- og regelverk for apotekene og øvrig helsetjeneste som legger til rette for denne utviklingen. Her trengs det politisk vilje og mot, og myndigheter som tør å utfordre tradisjoner og profesjoner.
   
• For det fjerde må det dokumenteres at denne måten å løse noen av oppgavene i helsetjenesten på faktisk gir god kvalitet og er effektive. Vi i apotekbransjen skal by på dokumentasjonen, hvis vi bare får myndighetenes hjelp til å teste ut nye løsninger.
   
• Og, som alltid, må det lages finansieringsordninger som gjør det mulig å leve av å tilby disse tjenestene og løsningene.

Det er en ambisiøs oppgave vi har gitt oss selv, og den vil ikke bli løst over natten. Vi er avhengig av at andre vil være med oss; myndigheter, politikere, andre helseprofesjoner, apotekbransjen selv, og selvsagt også pasientene må gi sine bidrag. I fellesskap kan vi sikre at apotekene kan gi et enda større bidrag til å løse helsetjenestens utfordringer.