Vi brukte nesten fire prosent mer legemidler i fjor

I 2023 brukt vi i Norge reseptpliktige legemidler for 35,2 milliarder kroner. I gjennomsnitt brukte hver nordmann 1,7 legemiddeldoser hver dag.

Daglig hjelper apotekene 197 000 kunder, det vil si 60 millioner apotekkunder i løpet av året. De fleste er pasienter som skal hente reseptpliktige legemidler eller medisinsk utstyr.

Bruker i gjennomsnitt 1,7 legemiddeldoser hver dag

I 2023 ble det solgt 3,3 milliarder definerte døgndoser (DDD*) reseptpliktige legemidler fra apotekene. Det tilsvarer 608 døgndoser pr innbygger, som betyr at hver nordmann i gjennomsnitt bruke 1,7 legemiddeldoser hver dag. Legemiddelbruken pr person, altså hensyntatt befolkningsøkningen, har økt med 3,7 prosent fra 2022.

Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemidler som de under 60. Denne aldersgruppen bruker i snitt mer enn fire legemiddeldoser daglig. 

Mange bruker også apotekene til å få annen helsehjelp. I 2023 ble det satt 220 000 influensavaksiner og mer enn 140 000 andre vaksiner i apotekene.

Stor økning i bruken siste 10 år

Siden 2012 (som er så langt tilbake vår statistikk er tilgjengelig), har legemiddelbruken økt med 31 prosent pr innbygger. I 2012 brukte hver innbygger i gjennomsnitt 1,3 doser daglig, mot 1,7 doser i dag. Totalt ble det i 2023 solgt 44 prosent flere døgndoser legemidler enn i 2012.

– En viktig årsak til at legemiddelbruken øker, er at vi får en stadig eldre befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemidler som de under 60. Den eldste delen av befolkningen bruker i snitt mer enn fire legemiddeldoser daglig. Jo flere eldre, jo sterkere vekst i legemiddelbruken blir det, forklarer fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Legemiddel mot høyt kolesterol brukes mest

Det mest brukte reseptlegemiddelet i Norge er atorvastatin, som brukes mot forhøyet kolesterol. Bruken av atorvastatin har økt med seks prosent i 2023. Blodproppforebyggende acetylsalisylsyre er nest mest brukt, mens kandesertan mot høyt blodtrykk er nummer tre. Størst prosentvis økning fra i fjor på topp 10-listen har colecalciferol (Divisun) som er et D-vitamin, med 11 prosent. De fire mest bruke legemidlene brukes alle for hjerte- og karrelaterte sykdommer.

Topp 10 mest brukte reseptpliktige legemidler i 2023

	Virkestoff	Eksempel-navn	Vanlig bruk mot	Millioner DDD*
1	atorvastatin	Lipitor	Høyt kolesterol	270
2	acetylsalisylisyre	Albyl-E	Blodpropp	107
3	kandesartan	Atacand	Høyt blodtrykk	97
4	amlodipin	Norvasc	Høyt blodtrykk	83
5	kolekalsiferol	Divisun	D vitaminmangel	76
6	paracetamol	Paracet	Feber og smerte	74
7	pantoprazol	Somac	Halsbrann	73
8	desloratadin	Aerius	Allergi	72
9	cetirizin	Zyrtec	Allergi	62
10	folsyre	Folsyre	Folatmangel	61

Bruker reseptlegemidler for 6 400 kroner hver

Apotekene solgt i 2023 legemidler for 38,8 milliarder kroner. Salget av reseptpliktige legemidler utgjorde 35,2 milliarder, som tilsvarer at hver innbygger i gjennomsnitt brukte reseptlegemidler for i overkant av 6 400 kroner. Det er en økning på 9 prosent fra 2022.

Det er staten gjennom Folketrygden og sykehusene som betaler det meste av legemiddelutgiftene, med ca. 40 prosent hver. 20 prosent av utgiftene betales av pasienten selv, som tilsvarer at den enkelte i gjennomsnitt betalte ca 1 300 kroner for reseptlegemidlene sine i 2023.

– I Norge har vi et finansieringssystem som sikrer at den enkelte pasients legemiddelutgifter i stor grad dekkes av det offentlige, enten gjennom blåreseptordningen eller av sykehusene. For sykehusfinansierte legemidler er det som regel ingen egenbetaling. Dette er ofte kostbare legemidler der det offentlige tar hele regningen, forklarer direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, Thor-Arne Englund.

Tre hovedgrunner til økte utgifter

Det har vært en ganske sterk vekst i legemiddelutgiftene de siste årene, som særlig har tre forklaringer.

– Forbruket har økt både som følge av at vi har blitt flere innbyggere og at det blir en større andel eldre. Introduksjon av nye, kostbare legemidler forklarer en annen del av økningen. I tillegg har vi over flere år hatt en svak norsk krone. Når nesten alle legemidler importeres, blir prisen legemiddelfirmaene tar høyere enn om kronen var sterkere mot euro, sier Englund. 

Disse legemiddelgruppene har høyest omsetning

Av de ulike legemiddelgruppene (ATC 1. nivå), er det gruppe L - Antineoplastiske og immunmodulerende midler (bl.a. en rekke legemidler mot kreft), som har størst omsetning, med 7,6 milliarder kroner.

Deretter følger gruppe A – Fordøyelsesorganer og stoffskifte med 7,1 milliarder. Disse to legemiddelgruppene står til sammen for nesten 40 prosent av all legemiddelomsetning målt i kroner. ATC-gruppe A har hatt en kraftig vekst fra 2022, som i hovedsak skyldes stor økning i salg av semaglutid (Ozempic og Wegovy).

Selv om omtrent en fjerdedel av alle legemidler som brukes i Norge er i gruppen C – Hjerte og kretsløp, står disse legemidlene bare for 6 prosent av kostandene.

TILBAKE