Vi brukte i gjennomsnitt legemidler for 5 076 kroner hver i 2017. Det er en økning på nesten 7 prosent fra året før. 

Av de 5 076 kroner vi i gjennomsnitt brukte hver på legemidler i fjor, betalte vi bare i underkant av 1 300 kroner av egen lomme.

De eldste bruker mest
I fjor økte antall døgndoser med under to prosent fra 2016, til 561 pr. innbygger i gjennomsnitt. Dette tilsvarer at hver nordmann tar 1,5 medisindoser hver eneste dag, hele året. Forbruket av legemidler pr. innbygger har økt med ca. 10 prosent i løpet av de siste ti årene.

Det er store forskjeller i legemiddelbruket mellom ulike aldersgrupper. Mens befolkningen under 67 år bruker reseptlegemidler (unntatt legemidler brukt i sykehus) for mindre enn under 3 000 kr. pr person, bruker de over 67 år legemidler for 8 500 kr pr år. Tilsvarende bruker de over 67 år mer enn fire ganger så mange doser som de under. I gjennomsnitt bruker den eldste delen av befolkningen fire legemiddeldoser hver dag. At det blir flere eldre er derfor en viktig forklaring på hvorfor befolkningen i gjennomsnitt bruker flere legemidler.

«Det er store forskjeller i legemiddelbruket mellom ulike aldersgrupper»

Legemidler for 27,1 milliarder kroner
Ved utgangen av 2017 var det 899 apotek i Norge. Apotekene hadde en total omsetning på 35,1 milliarder kroner i fjor, en økning på 6,7 prosent fra 2016. Legemidlene sto for 27,1 milliarder av omsetningen.

– Forbruket av legemidler har hatt en stabil vekst på i underkant av to prosent årlig over flere år. Omsetningen har økt mer enn forbruket. Det er særlig to forklaringer på dette. For det første blir det tatt i bruk flere nye, kostbare legemidler. Dette betyr bedre behandling for pasientene, men også økte legemiddelutgifter. For det andre ser man fortsatt effekter av den svake norske kronen. Når norske legemiddelpriser baseres på prisene ute i Europa, slår den svake kronen rett inn i prisene her i landet, forklarer Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Han understreker at selv om omsetningen øker i apotekene, går det meste av dette videre til legemiddelprodusentene i form av høyere priser og til staten i form av merverdiavgift.

Det ble brukt mest legemidler til behandling av hjerte og kretsløp, fulgt av behandling av fordøyelsesorganer. Deretter fulgte behandling av nervesystemet. Mest penger ble det brukt på behandling av immunsykdommer og kreft mv., fulgt av midler til behandling av nervesystemet.

Opp mot 20 prosent av legemiddelomsetningen i 2017 kommer fra nye legemidler som er introdusert etter 2010. Det betyr at det har vært en betydelig innovasjon i legemiddelindustrien de siste årene, som også fører til økt omsetning. I den samme perioden har mange andre legemidler fått betydelig lavere pris på grunn av patentutløp og generisk konkurranse.

Hvem betaler?
Av den samlede legemiddelomsetningen på 27,1 milliarder kroner, dekket det offentlige 19,9 milliarder, eller 73 prosent av utgiftene. Det offentlige dekket 10,8 milliarder kroner gjennom blåresept-ordningen, 4,2 milliarder gjennom H-reseptordningen og 4,9 milliarder som innkjøp til sykehus og institusjoner mv.

Pasientene betalte selv 3,3 milliarder kroner for hvitresept-legemidler, 1,3 milliarder kroner i egenandeler på blåresepter og 2,2 milliarder kroner for reseptfrie legemidler i apotek.

– Trygdens andel av legemiddelutgiftene går stadig nedover. Det henger sammen med at en større del av legemiddelutgiftene overføres til de statlige helseforetakene gjennom H-reseptordningen (legemidler til hjemmebruk som startes opp i sykehusene, red. anm.). Fra 2016 til 2017 har helseforetakenes utgifter til H-reseptlegemidler økt med 27 prosent, fra 3,3 til 4,2 milliarder kroner. I tillegg kommer en sterk økning i sykehusenes utgifter til legemidler som brukes i sykehusene, forteller Tysnes.

Sykehusenes legemiddelutgifter økte med omkring 10 prosent fra 2016 til -17. Fra 2010 til i fjor har sykehusapotekenes ordresalg, som i hovedsak omfatter bruk i sykehusavdelinger, økt med omtrent 75 prosent.   

Legemidler ved hjerte- og karlidelser mest brukt
Seks av de ti mest bruke legemidlene brukes til behandling av hjerte- og karlidelser. I følge tall fra Reseptregisteret var det 550 000 personer som hentet ut kolesterolsenkende legemidler fra apotek i 2016. 

 

(Tabellen over omfatter all omsetning fra apotek)

Revmatismelegemidler har høyest omsetning
På toppen av listen over de mest omsatte legemidlene i 2017 finner vi adalimumab, som brukes til behandling av revmatisme mv. Nummer to på listen, apiksaban, mot slag, har klatret fra en 7. plass i 2016.  På listen over de ti mest omsatte legemidlene, er det åtte legemidler som har en høy enhetspris og brukes av et lite antall pasienter. De ti mest omsatte legemidlene sto for 12 prosent av alt legemiddelsalg.

På grunn av myndighetenes krav om at det ikke kan oppgis enhetspriser, eller omsetningstall som kan gi informasjon om enhetspriser på legemidler som staten inngår egne avtaler med legemiddelprodusentene om, offentliggjøres ikke omsetningstall pr virkestoff i topp-10 listen for 2017. Åtte av de ti mest omsatte legemidlene er omfattet av kravet om hemmelige priser.  
 

Av Jostein Soldal, 5. februar 2018